Verdens rikeste hav ligger utenfor Nord-Norge, og vi har eksportert fisk i tusen år. Det preger både hverdag og historie for menneskene langs Nord-Norges kyst.
Tekst: Knut Hansvold, Nord-Norsk Reiseliv. Foto toppbilde: Ernst Furuhatt www.nordnorge.com
Jo karrigere landet blir nordover, jo rikere blir havet. For 1000 år siden begynte eksporten av proteinrik tørrfisk til Mellom- og Sør-Europa, hvor katolikker skulle spise fisk i fasten. Da startet en eksplosiv vekst langs kysten.
Reformasjonen, trettiårskrigen og konkurranse fra Newfoundland førte til tilbakegang i perioden 1600-1800, men fra 1800-tallet av har kysten vært i vekst. I dag er fisk fremdeles landets viktigste eksportartikkel etter olje.
De store fiskeriene
I mange tusen år har den norsk-arktiske torsken trukket fra Barentshavet forbi Vest-Finnmark, Troms og Vesterålen til det lune gytefarvannet i Lofoten rett etter jul, noe som er grunnlaget for verdens største torskefiskeri.
Utpå våren følger ungtorsken lodda på vei inn til Finnmarkskysten, finnmarksfisket. Fiskerne langs hele kysten kom for å delta i disse sesongfiskeriene. Resten av året fisket de i hjemlige farvann, gjerne i kombinasjon med litt enkelt jordbruk.
Tørrfisk, klippfisk, frossenfisk og ferskfisk
Langs kysten av Nord-Norge er det verken for kaldt eller for mildt på vinteren. Fisken kan derfor henges på store stativer, hjeller, til tørk. Denne metoden har vært i bruk i mange tusen år. I dag eksporteres det meste av tørrfisken til Italia, hvor den heter stoccafisso. Fra 1600-tallet av begynte man også å salte fisken før man tørket den på klippene.
Klippfisken selges i dag til Portugal og Brasil (bacalhau), til Italia (baccalá) samt til Spania, Dominikanske republikk og Mexico (bacalao). Etter 2. verdenskrig har torsken blitt frosset ned langs hele kysten for eksport, mens man i dag i stadig større grad flyr fisken ut og serverer den fersk på de fineste restaurantene i Europa.
Rorbuer, sjøhus, brygger og naust
Gammelt treverk får en skinnende gråfarge etter hundre års sol, vind og storm. Gamle kaier med brygger (pakkhus) bygd på påler ut i vannet for enklere lasting og lossing ligger langs hele kysten. Båtene ble halt inn i båthus, som vi kaller naust nordpå.
Under fiskeriene trengte gjerne fiskerne tak over hodet, og det fikk de i sjøhus. Disse kalles rorbuer i Lofoten. Etter lang tids vansmekting får nå de gamle husene og kaiene et nytt strøk tranmaling, og tas i bruk som restauranter, butikker og fritidshus.
Handelssteder
Noen måtte jo kjøpe opp og eksportere all fisken, kanskje også gi fiskeren kreditt når fisket sviktet, og sørge for import av mel og kaffe. På strategiske nes langs kysten ligger de gamle handelsstedene i jevn avstand; med rødmalte brygger, naust og fjøs, og et statelig hovedhus i fornemt hvitt eller oker.
Noen steder er det bevart fine interiører av plysjsofaer, silketapet og krystallkroner, mens butikken gjerne stiller ut gummistøvler, sinkbøtter og polkagriser.
Ishavsfangst
På 1800-tallet begynte djerve fangstfolk fra Hammerfest og Tromsø fangst på sel, hvalross, polarrev og isbjørn på Svalbard, Grønland og andre høyarktiske strøk. De dro gjerne ut på fangst i mars, og kom tilbake i juni. Noen overvintret også i fangsthytter for å jakte på rev og isbjørn.
Fordums fiskevær
Fiskevær kan innhentes av tida. Enten var havna for grunn for moderne fartøy, eller folket fant ut at de ikke trengte å bo så utsatt til da de fikk motorbåt. Noen fiskevær er det bare grunnmurer igjen av, andre er riktig livlige i sommerferien, når kystfolket vender tilbake sørfra eller fra byen. Noen få inntas av kunstatelier, håndverkere og fine spisesteder, og er mer levende enn noen gang.
Levende fiskevær
Noen fiskevær er travle, effektive og moderne. Folket på Røst eksporterer tørrfisk til Italia for flere hundre tusen kroner per mann, kvinne og barn. Fra Sommarøy eksporterer de singelfrossen sild til Japan for hundetalls millioner, mens torsken fra Båtsfjord fryses ned for et stort verdensmarked. Sommergjester tror gjerne at kystfolk er litt sedate, men da skulle de sett farta folk har under fisket på vinteren!
Dunvær
En inntekstkilde for kystfolk var edderdun. Efuggeln (ærfuglen) ble nærmest betraktet som et familiemedlem, og man satte ut små hus på en holme for reirene. Mens ea (ærfuglhunnen) lå på reir, kunne man forsiktig nappe ut duna. Forsiktig napping fra mange reir en hel hekkesesong ble nok til en dundyne, en viktig attåtnæring for kystkvinner.
Båter
En nordlandsbåt er lett å kjenne igjen på den høye, rette stevnen. Nordlandsbåter kommer i mange størrelser, fra den lille 15 fots færingen som ros av en eller to, over seksringen og åttringen til den 48 fot lange fembøringen, som ros av fem eller seks mann. Med færingen rodde man til handelsmannen og dro kokfisk på fjorden hjemme, mens fembøringen ble brukt til lofot- og finnmarksfisket.
Rundt 1900 kom det motorer på båtene, og etter hvert ble den knatrende båtmotoren og styrhuset på sjarken karakteristisk for fiskeværene. Fartøyene i dag er større stålfartøy, og trebåter er blitt en sak for entusiaster og museer.
Steder du kan oppleve kystkultur:
Fiskevær: Måseskrik, fersk fiskelukt og saltange; kystsamfunnene er hjemme for mange nordlendinger.
Moderne fiskevær
Trålere, fiskeindustri og effektivitet
- Røst: Tørrfisk til Italia
- Stamsund: Torskefilet
- Henningsvær: Livlig under Lofotfisket
- Myre: Trålere og store fabrikkanlegg
- Senjahopen: Torsk
- Husøy: Torsk
- Sommarøy: Sild
- Vannvåg: Saltfisk
- Havøysund: Torsk
- Kjøllefjord: Torsk
- Båtsfjord: Torsk
Historiske fiskevær
Tranmaling, naust, brygger og trehus, men ikke så mye fisk lenger.
- Nusfjord: Malerisk fiskevær i Lofoten
- Skipnes: Lite fiskevær på yttersida av Vesterålen
- Nyksund: Fraflyttet på femtitallet, nå overtatt av alternative krefter
- Mefjordvær: Helt ytterst på pynten på yttersida av Senja
- Burøysund: Værhardt ut mot Lopphavet, Vanna i Troms
- Hamningberg: Ett av få steder i Finnmark som overlevde 2. verdenskrig
Handelssteder
Nessekonger og aristokrater med makt og rikdom hersket på sentrale møtesteder langs kysten.
- Norvika på Dønna
- Selsøyvik: Fantastisk beliggenhet i Nord-Helgelands øyverden
- Ørnes: Staselig hvitmalt under imponerende tinder.
- Kjerringøy: Dronningen bland handelsstedene, kjent fra Hamsuns romaner
- Røsvik i Sørfold
- Grøtøy i Steigen
- Jennestad i Vesterålen
- Nordbynes i Malangen
- Havnnes i Nord-Troms: Ennå i drift som tørrfiskprodusent
- Maursund: Fornemt interiør i det nordligste av alle handelsstedene
Båter
Trebåter tas vare på som klenodier, og vises fram
- Båtmuseet i Gratangen: Alle båttypene på en gang
- Båtforeningen Arktandria i Tromsø: Her repareres båtene
- Anna Rogde i Harstad: Verdens eldste skonnert
Ishavsfangst
Tapre menn, og ikke så få kvinner, var involvert i ishavsfangsten som varte fra 1600-tallet fram til våre dager.
- Polarmuseet i Tromsø: Ishavsfangst og djerve ekspedisjoner
- Polstjerna i Tromsø: Ishavsskute fra 1949
- Isbjørnklubben i Hammerfest: Utstillinger fra Hammerfests rike ishavshistorie
- Svalbardmuseet i Longyearbyen
- De mange restene etter fangstanlegg spredt rundt på Svalbard som bare kan nås på båtekspedisjoner
Kystperler ellers:
Kystkulturen har mange sider.
- Vegaøyan: Dunvær på UNESCOs verdensarvliste.
- Kystmuseet i Måsøy: Utstillinger fra den rike historien til fiskeværene lengst i nord i en prestegård fra gjenoppbygginga etter krigen.
- Kystmuseet i Berlevåg: Historien om tetrapodene som gjorde moloen i Berlevåg sikker.
