Fokuset på miljø har aldri vært større. – Men vi har fremdeles en lang vei å gå, sier Tom Richard Hamland, daglig leder i NOPREC, Norwegian Plastic Recycling AS.
– Ja, jeg er opptatt av miljøet vårt, forteller Tom Richard Hamland, hos NOPREC.
Ved første øyekast ser ikke den daglige lederen ut som noen miljøforkjemper. Kanskje minner han mer om en sånn motorsykkelentusiast, en med skinnvest og skumle tatoveringer.
Han er likevel en visjonær i gul refleksjakke, samme hva førsteinntrykket måtte fortelle.
Resirkulering
Det andre ser på som problemavfall kan lett være mat for kverna til Norwegian Plastic Recycling.
– Problemet her i Norge er at vi ikke er vant til å bruke resirkulert materiale, forklarer Hamland med typisk trøndersk entusiasme. Firmaene Containerservice Ottersøy AS og Norwegian Plastic Recycling AS huserer hos Matmortua på Ottersøy nord for Namsos.
Det nære samarbeidet mellom disse to bedriftene sørger for den tettest mulige oppfølgingen av avfall fra marine- og jordbruksnæringen.
I 2008 fikk vi den første plastkverna, og i 2010 fikk vi et mobilt anlegg som lar oss kverne avfallet før det fraktes videre.
Det er tauverk, avfallsdunker, for-rør fra oppdrettsnæringa, isopor og annet som går gjennom kverna. Alt av hardplast som kan resirkuleres og brukes om igjen.
På kontoret sitt har Hamland åtte-ni plastbeger med granulert plast. Innholdet i begrene ser ut som perler. I mai fikk de nemlig en granuleringsmaskin som utvidet horisonten deres ytterligere. Maskinen handterer ca. 3500 tonn i løpet av et år. Det er svimlende mye plast! Dette til tross; de får inn mye mer enn det i løpet av året.
– Dette er fraksjoner vi har testkjørt i granuleringsmaskinen, sier Tom og legger lokket på begerne. Så sender vi det rundt til forskjellige produsenter som kan være interessert i å ta det inn i produksjon.
Hamland forteller at en av de store hurtigmatkjedene har gått foran med et godt eksempel. De har bestilt råstoff av granulat som de ønsker å teste ut i produksjonen av serveringsbrett. Serveringsbrettene er testet i en av restaurantene i Oslo, og prosjektet har stort potensiale.
Tyskland er også storkunder hos bedriften. Tyskerne er visst mye flinkere enn Norge. Nederland også. Gjenbruk står høyt i kurs i mange land, bare ikke i Norge. Enda.
Hvordan blir plastgranulatene mottatt her til lands?
Tom forteller at privat næring er ganske offensive, mens stat og kommune er litt mer bakpå. Norge er enda ikke så gode til å gjenbruke, det til tross for at vi er svært opptatte av miljø. Dog er vi kanskje ikke engasjerte nok:
– Kommunene sitter på egne deponi. Dessverre er det slik at det er billigere å frakte søppel dit og glemme det. Mye er gravd ned, og det blir fremdeles det, fordi det ikke kan kvernes i søppelkverna.
– Men vi kan hente det, kverne det på stedet og ta det med til Matmortua for granulering. Gammel plast får nytt liv.
Prioritering
Tom trekker på skuldrene. Det er penger det kommer an på, ofte. Han forteller at det er billigere å dumpe søppelet på et deponi, i stedet for å få behandlet det på riktig måte.
På området rundt Matmortua der Containerservice Ottersøy AS og NOPREC holder til står det enorme hvite sekker. Disse sekkene er fylt til randen med plastgranulater. De formelig gnåler lydløst der de står blant hardplast som enda ikke er bearbeidet. Skremselspropaganda. Plast forsvinner aldri.
Det kreves samlet innsats og endring fra både myndigheter, avfallsaktører, plastbransjen og øvrig næringsliv for å etablere gode ordninger og øke resirkuleringsgraden for plastavfall.
Matmortua
Anlegget på Matmortua har siden 2017 vært den eneste nasjonale resirkuleringsmuligheten for hardplast.
“Sirkulærøkonomi” er et ord som går igjen når Tom forteller om deres unike kompetanse. De føler et ansvar for å dele denne kompetansen, selv om det åpner for konkurranse. Faktisk er det en av deres bedriftspolicyer.
Han var kanskje litt forut for sin tid, Tom Richard Hamland. Spesielt når han ser hvor enormt lang tid det har tatt å komme dit de er i dag. Norge som miljønasjon har altså en lang vei å gå. Nordic Plastic Recycling, i samarbeid med Containerservice Ottersøy, ligger godt i forkant av dagens regelverk. Han mener at det er på høy tid at det gjøres endringer helt oppe på myndighetsnivå.
Noen av forslagene er “deponiforbud for resirkulerbar plast, eventuelt drastisk heving av deponiavgift”, “krav om utsortering av resirkulerbar plast”, og “utvidelse av grønt punkt-ordningen (eller annen produsentansvarsordning) til å gjelde flere typer plastavfall».
– Behovet er der. Nå må vi bare få innsett alvoret og gjøre noe med det.
