WSP Tromsø tenker nytt rundt bygg – kan spare kundene for store summer

WSP Tromsø kom inn i skoleprosjektet for Kautokeino, spolte tilbake og tenkte nytt. Det sparte Kautokeino kommune for flere millioner kroner.

“Fortiden er et fremmed land. De gjør ting annerledes der.” sa forfatteren L. P. Hartley i sin tid.

Det samme kunne man kanskje sagt om fremtiden. Et byggeprosjekt kan nemlig ta mange år fra første idé til snoren klippes på åpningsdagen. For de virkelig omfattende prosjektene kan prosessen ta svært mange år. Verden kan dermed se annerledes ut fra tanken først tenkes til bygget er ferdigstilt. 

Så hva gjør man, når du sitter med en skole bygget på 60-tallet – med dårlig luft og dårlig isolasjon, og som sårt trenger oppgradering?

Sterkt fagmiljø

Er den beste løsningen å pusse opp de 10.000 kvadratmeterne? Rive og bygge nytt? Og viktigst; hvem skal bygget fungere for? Og for hvor mange? Det er mange valg som skal tas, og fagmiljøet hos WSP har spesialisert seg på nettopp denne prosessen.

Enten det du skaper skal stå ferdig om ett år eller en gang i fremtiden vil det å prosjektere, tegne, beregne og planlegge kreve at du har en oversikt over hva det grunnleggende behovet er, og mest sannsynlig vil være i fremtiden.

Som byggherre vil man ofte måtte planlegge for en hverdag som ligger noe inn i fremtiden. Heldigvis finnes det fagfolk som daglig jobber med denne type prosjektering og som kan bidra til å få prosjektet trygt i havn, selv i ukjent farvann. Det var nettopp det som skjedde i Kautokeino kommune.  

Det smarteste du kan gjøre

Gjennom prosessen med WSP og Kautokeino kommune ble Kautokeino skole dimensjonert ned til halve størrelsen til en mer arealeffektiv skole. Driftsutgiftene gikk ned med flere millioner i året, og selve skolebygget ble betraktelig rimeligere enn hva Kautokeino kommune først hadde budsjettert med. 

– Å utfordre det etablerte tankesettet i kommunen og i byggebransjen kan være det smarteste du gjør, sier avdelingsleder Gaute Pedersen i WSP i Tromsø.

De kaller det «å fremtidssikre verden». Å lære av historien, men samtidig tenke helt nytt. En tankegang som nå sparer Kautokeino kommune for millioner av kroner hvert år.

Første til tiende klasse, sammen med SFO er nå samlet under ett tak i Kautokeino. WSP gikk inn med et åpent sinn uten å være så fokusert på objektet.

– Vi utfordrer ofte det etablerte. Er det rom for forbedringer som kan øke kvaliteten på prosjektet? Det er alltid et utrolig viktig spørsmål, sier Gaute.

Med Kautokeino skole hadde de en skole fra tidlig 60-tall som hadde gått ut på dato. Men hva var det egentlig de trengte nå i Kautokeino? Var det behov for et helt nytt type bygg eller lot det seg renovere? Hvordan ser befolkningsutviklingen ut, og hva vil behovet til et skolebygg være i fremtiden? 

– En slik prosess kan være tøff, for det blir ofte ei skikkelig realitetsorientering. Men det er til fordel for kommunen og innbyggerne, sier prosjektleder Richard Flate hos WSP Tromsø.

Først og fremst ble det lyttet til lærerne selv, som var en del av prosjektgruppa.

Målsetningene

De kom fram til fire målsetninger som ble prioritert:

Å stabilisere befolkningsvekst, tilrettelegge for fremtidige behov, spare energi og redusere klimaavtrykk, samt styrke samisk språk og kultur.

– En skole kan være grunn til bosetting. Mange kommuner kan være politisk motiverte til å bygge størst mulig fordi det sender et positivt signal. Men tilfellet er at en velfungerende og god skole kan være et argument for å flytte og bli værende et sted, sier Flate.

Den store bygningsmassen slukte energi, noe som kostet kommunen dyrt. Over tid blir dette et regnestykke som er vanskelig å få til å gå opp.

Den nye skolen skal bruke lite strøm hvor det nybygget har redusert strømforbruket med 40 prosent i forhold til TEK17. 

Den nye skolen har også 40 prosent klimagassreduksjon sammenlignet med tilsvarende bygg. Skolen har et mindre klimaavtrykk sett i hele prosjektets livsløp. Inkludert bygging, drift og evt sanering en gang i framtiden.

Dette medførte også at prosjektet fikk flere millioner i støtte fra Miljødirektoratets klimasatsning.

Kautokeino vil nå sitte med en fleksibel bygning som passer skoledrifta på en langt bedre måte, kan tåle vekst i elevtallet, og kan bygges om ved fremtidig behov. Prosjektet skal stå ferdig mot slutten av 2022.

Helikoptersyn

Som prosjektledere er de først og fremst opptatt av å lede prosjektet ditt trygt i havn. Enten det er i milliardstørrelsen á la Tromsøbadet, eller formålsbygg som skoler og sykehjem dimensjonert for hverdagsliv i små og store kommuner over hele landet.

– Vi gjennomgår materialet, knekker tall, zoomer ut, og snur kanskje det meste på hodet for å se det egentlige behovet, sier Pedersen.

WSP Tromsø kom tidlig inn i prosessen for Kautokeino skole. I idé- og konseptfasen er mulighetene for påvirkning størst, en prosess det gjerne brukes lite ressurser på. WSP benytter denne fasen til å hente inn mer informasjon, ser på ulike vinklinger, og på den måten arbeider mot å skape et mest mulig effektivt og brukerorientert sluttresultat.

Å se deg og ditt prosjekt i perspektiv er en tjeneste som har spart mange kunder for titalls millioner kroner. På tegnebrettene som presenteres ligger det jo ofte utkast og planer basert på gårsdagens behov.

– Vi driver prosjektledelse litt annerledes enn konkurrentene. Vi setter sammen team der sykepleiere og pedagoger – alt etter hva prosjektet går ut på – er med på å styre prosessen side om side med ingeniørene.

Gaute Pedersen, WSP Tromsø

Tenker globalt, handler lokalt

I USA og øvrige land i Norden er WSP et begrep du ikke kommer utenom i prosjektledelse. I Norge blir stadig flere prosjekter realisert under ledelse av WSP, og selskapet har et dypt engasjement som pådrivere for en grønnere fremtid. 

WSP har igjennom mange år utviklet flere gjennomprøvde prosjektmodeller. Modellen prosjektet går igjennom skal sikre en stegvis utvikling og for å redusere funksjonsmessige, tekniske og ikke minst økonomiske usikkerheter.

I brytningen mellom akademisk kunnskap og praktisk tilnærming oppstår meninger og synspunkter. En innsikt som ikke ville oppstått foruten å belyse saken fra mange sider.

Å se utviklingen og trendene med helikoptersyn er jobben vår. Samtidig er det vår oppgave å se det behovet kunden har – og hvordan byggherren kan tjene på prosjektet. Hvordan øke prosjektets lønnsomhet?

Vi pleier å si at kunden har lommeboka i vår lomme. Gjennom solid fagkunnskap skal vi sikre at prosjektet kommer trygt i havn, og samtidig sikrer at det skjer på en mest mulig lønnsom måte, avslutter Gaute Pedersen hos WSP Tromsø.

Produsert av Næring i Nord.