For familiebedriften TH Benjaminsen på Andøya har Risøyrenna vært en sentral del av historien. Nå sitter fjerde generasjon ved roret og skal styre skuta på rett kurs inn i fremtiden.
Risøyrenna. Lenge var denne passasjen et stort hinder for store skip som skulle seile inn til Vesterålen. Renna var nemlig så grunn at man kunne vasse over fra Hinnøya til Andøya. Risøyrenna er fremdeles så smal at krabbene må trekke seg litt unna for at båtene skal få passere.
Fra U-sving til sentrum
Øyriket mot storhavet var et lite skuldertrekk lengre vest når Hurtigruta seilte gjennom Tjeldsundet og klappet til kai i Lødingen. Hurtigrutens far, vesterålske Richard With, bestemte seg for å gjøre noe med det.
Med handmakt og mudderbåt ble Risøyrenna tryllet om til en fem kilometer lang kanal med 50 meters bredde. I 1922 gikk salutten da Kong Håkon fremst på baugen på Hurtigruta Finnmarken og kuttet det 80 meter lange båndet.
Hittil hadde det myldret av småbåter i det snirklete fiskeri-bonanzaet Vesterålen, med innslag av kun noen få skip som hadde såpass god tid og pågangsmot at de valgte å seile på yttersida av øyriket. Men for de store kanonene hadde øyriket Vesterålen vært en omvei. Til nå.
Richard With mente det ville bli fart på sakene om de fikk “åpnet” Vesterålen fra nord. Han fikk rett. Som ei tropp fra ei champagneflaske fosset skipstrafikken ut mellom Andøya og Hinnøya.
Space-optimisme
Det sies at åpninga av Risøyrenna har vært viktigere for utviklinga i Vesterålen enn selv broene og flyplassene. Livet i regionen ble endret for all ettertid. Utkanten Risøyhamn ble plutselig sentrum, og bedriften TH Benjaminsen ble en sentral brikke i den oppblomstrende skipsfarten.
Daglig leder Hans er fjerde generasjon Benjaminsen som styrer bedriften. Følelsen av å ha styringa på den gamle familiebedriften gir ham både ærefrykt og stolthet.
De er grunnmuren i et lite tettsted som neppe ville eksistert uten Risøyrenna. De er Risøyrennas voktere. Realister, men med hjerte for hjemstedet. Nøktern, men tar risker når det trengs.
Utad kunne man kanskje trodd at Andøy-samfunnet sto og vaklet etter at Flystasjon-teppet hadde blitt dratt vekk under føttene deres. At de sto og kavet etter å gjenvinne likevekta og balansen. Da må du tro om igjen. Besøker du øya, merker du fort at den dirrer av framtidstro og skapertrang.
Spreng
Skipsekspedisjon og biltransport, anløp og lager utgjør brorparten av arbeidet de gjør, men de forsyner også tradisjonell dagligvarehandel med varer. TH Benjaminsen er en hyperlokal bedrift med 15 kortreise ansatte.
De plukker forøvrig fremdeles konfetti ut av håret etter 120-årsjubileumet til bedriften. Perfekt oppvarming til det som nå blir bedriftens største krafttak og investering på en mannsalder.
For på samme måte som krabbene som boltrer seg der ute i Risøyrenna, skifter de nemlig skall.
De har kjent det sprenge på lenge, og nå tar de tak.
Innvilget støtte fra Landbruksdepartementet om å etablere tømmerkai ga dem vind i seilet. Da de i tillegg fikk 50 prosent støtte til forstudiet til prosjektet fra omstillingsprosjektet i Andøy, Samskap, var det avgjort.
Like sør for Andøybrua har spaden gådd i jorda og iløpet av 2019 står det ferdig. De får flere meter kai, mer bakareal og større armslag for å betjene aktiviteten de har i dag.
Avgjørelsen er et resultat av mange års grundig planlegging og avveiing.
Tenker som en bonde
Det krever sitt å ta valg for en bedrift som er bygget stein på stein. Hvordan oppleves det egentlig å stake ut nye retninger på vegne av familien, generasjonene og lokalsamfunnet?
– Når man som firma får noen år på baken, blir man redd for å velte et stort lass og kan bli litt handlingslamma i forhold til investeringer. Det har vært en prosess å tørre å ta av seg sikkerhetsbeltet, sier THB-sjefen.
Zoomer man ut fra Risøyhamn, ser man at TH Benjaminsen er en av mange, solide og forbløffende gamle familiebedrifter i regionen.
THB er en av mange i rekka av stolte næringsdrivende, der lokalmiljøet og samfunnet rundt dem henger høyere enn fortjenesten. Hvorfor finnes det så mange familiebedrifter i Vesterålen? Og hva har vi å lære av dem?
– Familiebedrifter er viktig når det gjelder å bevare lokalt eierskap, sier Hans Benjaminsen.
Han forklarer at næringsvirksomheten i distriktene har en mer langsiktig tankegang.
Tankegangen vår er nok litt lik den som er innenfor landbruk, der man bygger opp, effektiviserer og moderniserer sånn at det skal være mulig for neste generasjon å føre drifta videre, sier han.
Vinteren 2019 investerer de 25 millioner kroner i neste kapittel av historien. Det er mye som skal klaffe, og det er om å gjøre å holde tunga rett i munnen. Ikke minst er det ei stor investering for et lite firma.
– Det er litt enten eller nå. Alternativet til å satse er å stagnere og på sikt avvikle.