Har vært gjennom en revolusjon

Per Eirik Silsand forklarer den voldsomme endringen hans bransje har gjennomgått siden han for første gang etablerte egen virksomhet i 1994.  

Virksomheten vi snakker om er spedisjon, som forklart på leksikonvis er formidlingsvirksomhet som består i å ekspedere og motta gods for andre. Silsand er en såkalt speditør, og sørger for blant annet transport før transport før fortolling, og også selve fortollingen, lagring, omlasting og videreforsendelse av gods. 

Forbindelser over hele verden

 – Og dette er jeg gjennom årene blitt skikkelig god til. Per dags dato vil jeg si at det knapt finnes en flekk på jordkloden vi ikke kan sørge for transport til og fra. Vi har eksempelvis levert IKEA-forsendelser til Nord-Korea, og industriforsendelser lastet i Tromsø, og sendt til Sydpolen.

Jeg har organisert demontering av hele fabrikker i Norge, og sendt til Kina. Blant annet har jeg etablert såkalte logistikk-huber både i Kina, Nederland og i USA, sier speditør Silsand.   

Hjelper sydpolturistene

 – Ønsker Hurtigruten å få sendt et parti gummistøvler produsert i Shanghai over til Montevideo i Uruguay, slik at sydpolturistene skal ha riktig fottøy om bord, så har vi fikset det også, forklarer Silsand entusiastisk.

Ordstrømmen foregår på det vi kan kalle korrekt «oslomål», selv om speditøren lar det falle ord og setninger på nordnorsk. Han er nemlig genetisk vesteråling så god som noen, med både foreldre og besteforeldre fra Hadsel. Det geografiske opphavet er gården Silsanden på Holmsnes, over sundet fra havna på Stokmarknes.  

 Årevis på havet

 – Som barn havnet jeg på Lambertseter i Oslo. Ideen til foreldrene mine var nok at mor kanskje skulle få sett mannen sin lettere på den måten. Han var sjøkaptein, og hjemmehavna var nettopp Oslo. Siden man den gangen gjerne var to år til sjøs før man kunne komme hjem, ble det likevel ikke så mye vi fikk sett far, forklarer Silsand.

Selv slo han seg ned på Kolbotn, hvor han har levd mesteparten av sitt voksne liv. Jeg er stolt av å ha vært et år på Værøy i Lofoten og ett år som lærer og student i Senjahopen, legger han til. 

Ønsker seg til heimhavna

 Tilbake til havna på Stokmarknes: Det er her Per Eirik Silsand ønsker å etablere sin virksomhet Priority Cargo AS. Det skulle helst skjedd for en god stund siden, men nedturen i oljebransjen for et par års tid siden medførte en stygg konkurs, som gjorde at gründeren måtte ta et tap på 2,5 millioner kroner. Det har forsinket hjemturen.  

– Da ble det å selge unna verdier, tømme noen konti og skrape kistebunnen. Nå er målet å bli en lokal speditør for industrien i Vesterålen, Lofoten og Ofoten. Jeg er selektiv på kunder, og ønsker selvsagt størrelse og volum, samt oppdrag som krever kunnskaper og kompetanse, forklarer Silsand.  

Solgte seg ut – og startet nytt

De som kjenner bransjen drar muligens kjensel på navnet hans. Selskapet han startet i 1994 heter Back Up Shipping Service AS, og lever i beste velgående i Drammen. Det har hatt salgsinntekter på godt over 30 millioner kroner per år i mange år, og har gått med årlige, solide overskudd.

Silsand gikk av som styreleder i 2009. Da hadde selskapet gjennom en fireårsperiode doblet omsetningen årlig, og var en selvsagt gasellebedrift i Dagens Næringslivs oversikter. 

– Da hadde vi passert 100 mill i omsetning og 10 mill i overskudd, sier Per Eirik Silsand. – Jeg solgte selskapet til de ansatte, og etablerte Priority Cargo AS, som jeg har drevet siden, forklarer han.  

Store endringer

 – Hvordan har arbeidet ditt blitt annerledes i 2019 sammenliknet med starten?

 – Det er en veldig tydelig forskjell, og det er den generelle digitaliseringen. I starten drev vi eksempelvis med papirlapper og fortolling for hånd. Nå er alt slikt på nett. Tollkontorene er nærmest utradert. Dessuten kommuniserte vi med telex den gangen, før telefaksen tok over. Men jeg så allerede i starten at internett ville bli viktig.

Som eksempel tok jeg opp med amerikanske kunder at de i større grad måtte klare å gå over fra analog til digital kommunikasjon. De var, og er fortsatt trege, og det mener jeg er en av årsakene til at store deler av amerikansk industri ikke henger med. De har elendig dekning på mobil, og bruker fortsatt sjekkhefter, mener han.

For lite effektiv drift rammet blant annet solcelleindustrien i Norge og Nord-Europa. Den fikk ikke det gjennomslaget som den fortjente på den tiden, men ble utkonkurrert av kinesiske produsenter som solgte med tap, til halvparten av selvkost, utdyper Silsand.  

Utviklingen fortsetter

 – Digitaliseringen har bare fortsatt, og jeg synes utviklingen de siste fem år har vært enormt positiv.  Mye er selvsagt likt. Båtene flyter fortsatt på alle verdens hav, og flyene flyr i lufta. Det er blitt en god del miljøhensyn å ta. Man har lenge sagt at mer gods må over fra vei til jernbane og sjø, men den politiske viljen for å få til dette virker å være liten, mener speditøren. 

Per Eirik Silsand snakker seg varm om akkurat dette. Han har engasjert seg for å bidra til å finne en erstatning for «Tege», fraktruta som ble lagt ned i 2013. Skipet gikk i rute fra Bodø og nordover.  

– Nedleggelsen er noe av det dummeste som er skjedd for industrien i Lofoten, Vesterålen og Ofoten. En forlengelse av Nordlandsbanen nordover vil være et solid løft for landsdelen, og mye viktigere enn eksempelvis dobbeltspor på Ofotbanen. Flaskehalsen er ikke mellom Narvik og Kiruna, men en god del lengre sørover på den banen, mener Silsand.  

– Næringslivet må forplikte seg

 I april 2017 startet NorthSea Container Line opp skipsrute mellom Rotterdam og Stokmarknes. Det er ifølge Silsand helt topp, men han opplever at for mange potensielle kunder sitter på gjerdet. Både når det gjelder transport til sjøs, og ikke minst etablering av eventuell cargorute med fly til og fra Evenes avhenger av at næringslivet snakker godt sammen.

  – Uten at man forplikter seg lar det seg ikke gjøre å heve nivået på tilbudet, svarer Per Eirik Silsand.