Kysten i Vesterålen bugner av store hogstmodne granforekomster. Nordpall i Hadsel vil utløse potensialet med å investere i lokalt sagbruk.
Nordpall på Børøya i Hadsel produserer mer enn 370.000 paller i året av trevarer importert fra Sverige og Finland. Nå vil det fremoverlente familiekonsernet starte et eget sagbruk som sikrer bedriften og regionen tilgang til lokale trevarer.
Til daglig jobber Nordpall med å gjøre andres jobb mer praktisk og brukervennlig. Vi snakker om paller. Den enkle, lille oppfinnelsen som bokstavelig talt legger grunnlaget for en rekke industrier, inkludert fiskeindustri, eksport og næringsmiddelproduksjon.
Kunder som Nordlaks, Holmøy Fryseterminal, Berg Seafoods, Saga fisk, Egil Kristoffersen og sønner, Skretting, Myre fiskemottak, Hopen fisk, Myre saltfish group, og en rekke andre fra regionen rundt Vesterålen, frakter sine varer sømløst, trygt og praktisk ved hjelp av kortreiste kvalitetspaller fra Børøya.
Import
Dagens trevarer importeres fra Sverige og Finland før de mates inn i maskinene hos Nordpall og Tømmervikgruppen i Vesterålen.
Den familieeide bedriften Nordpall med dype røtter i Hadsel er nå på plass i flunkende nye lokaler på Børøya, og i den nye fabrikken er det stor takhøyde for nye tanker.
– Vi kan ta ut potensielt 50.0000 kubikk skog i 50 år framover. Potensialet for sagbruk i Vesterålen er enormt, sier Ivan Hansen, driftssjef og primus motor i familiebedriften Nordpall på Børøya i Hadsel.
Nordpall har lekt lenge med tanken. De har blitt avslått og til og med ledd av, men noe har skjedd i mentaliteten rundt bærekraft. Nordpall deltar nå i et forprosjekt gjennom Egga Utvikling som skal se på mulighetene for å starte sagbruk i Vesterålen.
Første milepæl i prosjektet er passert. Nordland Fylke og Innovasjon Norge er ombord og har gått inn med 1,2 millioner kroner.
Blir prosjektet en realitet, og man kan starte produksjon av paller fra lokal skog, vil det gi muligheten for å kutte mange ledd i produksjonen og dermed tilby en av de grønneste produktene på markedet. Gjennom å være med på å utvikle kompetansemiljø, dele kunnskap om materialer og produksjon, staker Nordpall ut ei ny retning som kan utvikle bransjen i hele landet.
Det grønne lappeteppet
Du har nok sett dem. De store flekkene langs fjellsiden som får marka til å ligne litt på et teppe noen har prøvd å lappe. En stor andel sitkagran ble plantet ut etter andre verdenskrig, både for å gi landbruket flere ben å stå på, samtidig som man sikret tilgang til trevarer.
En trygghet skulle det være, og på mange måter var det et slags pilotprosjekt. Verdiene skulle vokse og gro, sakte men sikkert, og gi god avkastning til kommende generasjoner.
Det gikk ikke helt som man hadde tenkt. I dag er sitkagrana en del av kulturlandskapet vårt. Til gremmelse for noen, en gullgruve, mener andre.
– Vi har enorme mengder av slik skog i Vesterålen nå som er klar til hogst, og et sagbruk tilsier mer lønnsomhet for dem som eier skogen. Å la dem bli stående for å råtne på rot er ikke lønnsomt, sier Ivan Hansen.
Sitkagran
Fra den er en liten kvast til den blir fullvoksen gran, har den sugd til seg rundt to tonn co2. Den blir lovprist som klimaskog, liker sjøsprøyt og regn, og er hardfør og sta som nordlendingen selv. Egentlig hører den hjemme i Nord-Amerika.
Samtidig er treet svartelistet i Norge, men kan plantes ved tillatelse. Mye på grunn av at den rett og slett får for godt fotfeste og fortrenger annen natur.
Tresorten ble ufortjent degradert til et treslag med dårlig kvalitet, og de aller færreste ser det likt å utnytte tresorten slik det opprinnelig var tenkt.
– Sitka har blitt ufortjent degradert til en uanvendelig tresort. Det er i aller høyeste grad en myte, og den har fått dypt fotfeste, sier han.
Nordpall har tatt mål av seg å motbevise dette. Grana har blitt testet opp og ned og i mente. Den kommer ikke til kort på noen fronter. Tvert imot. Etter å ha kjørt omfattende tester viser det seg at sitkagrana både er knallsterk og bøyelig i strukturen. Den er også lettere enn treverket de bruker i dag.
– Det må legges tid ned i sage- og tørketeknikk, og det er en tydelig forskjell i strukturen. Men den er bøyelig og lett, noe som var en gledelig overraskelse, sier Ivan.
Grønnere transport
En vanlig laksepalle blir nesten to kilo lettere når den produseres av sitka. Det utgjør 66 kilo lettere frakt per bil med en standardlast på 33 paller. Det betyr igjen at når Nordpall frakter ut paller til kundene vil lastebilen være 850-1200 kilo lettere per last. Gjennom et år med transport vil dette kunne virke kraftig inn på drivstofforbruket og miljøavtrykket.
– Det er så mange momenter i dette prosjektet som viser seg å være positivt for miljøet. Et lokalt sagbruk i regionen vil gi et positivt miljøregnskap, og vel så det, forklarer Ivan.
Et lokalt sagbruk vil bidra til å kutte mange ledd i produksjonen, og vil gjøre Nordpall i stand til å tilby et av de grønneste produktene på markedet.
De lange linjene
Nordpall jobber med et perspektiv som strekker seg over generasjoner. Først far, så sønn og flere generasjoner kommer til. De er en familiebedrift som er vant til å stå i lag og hjelpe hverandre. De leverer alltid på det de sier og det de lover. Alt handler om gjensidig respekt, samarbeid og felles verdiskapning.
– Vi drives av en iver til å bygge opp og videreutvikle det de som kom før deg har startet, med tanke på dem som kommer etterpå, sier Ivan.
Nå bor de seg inn i den nye fabrikken i Stokmarknes Miljøhavn, en grønn bedriftsklynge som jobber sammen for det grønne skiftet.
Her har Nordpall funnet seg godt til rette i nye produksjonslokaler, med nye linjer og rutiner. Snart er de klare til å gå offensivt ut på jakt etter store, nye kunder og samarbeidspartnere.
For tiden jobber Nordpall med planer, undersøker produksjonslinjer, metoder for varmebehandling, og satser på å få klar en investeringsplan til sommeren. Etter det skal det åpnes for investorer i dette banebrytende prosjektet.
I mellomtiden står sitkagrana å strekker seg, millimeter for millimeter, og legger til rette for et grønt eventyr et sted der fremme. For det hele handler om en bærekraftig utvikling.
– Første steg videre for Nordpall er å ha kontroll på råvaren. Materialprisene er svingende, og et lokalt sagbruk gir oss en trygghet og samtidig mer kontroll. Det er bare fordeler med dette, men det er snakk om en betydelig investering, og det krever at vi løfter ilag, avslutter Ivan hos Nordpall.