Opp klokka fem. Dra på deg arbeidsklærne. Hils god morn til crewet. Legg ut på feltet og gi et lite nikk til spermhvalen. Sett garnene. Trekk dem opp igjen, fulle av fangst. Så grunnleggende. Så enkelt. Men likevel så tilfredsstillende.
Glenn Thomas Madsen valgte en bransje som ungdommen på det kraftigste ble frarådet å pense seg inn på. Komboen av svart hav og inntoget av kraftige reguleringer fikk 90-tallets fiskerne til å riste på hodet. Nei, fremtiden lå ikke og duppet i bølgene der ute, og den lå ihvertfall ikke i nord, sa de.
– De tok feil. De tok duvelig feil, sier Glenn Thomas Madsen, skipper på MS Klævtind på Bleik, Andøy.
Han gamblet på det likevel, og startet arbeidslivet allerede før hans jevnaldrende hadde tenkt på hva de skulle bli når de ble stor.
– Det er om å gjøre det man er skapt for. Vi gjør det det ikke fordi vi må, vi elsker jo det vi holder på med. Jeg kunne sikkert tatt en utdannelse og hatt en vanlig kontorjobb, men det ville ikke blitt det samme. Dette er et yrke som stikker djupt.
Skipper Glenn Thomas Madsen, MS Klævtind
Svart hav
En vital og sprut levende gjeng, oppkvikket av dagens tur på havet, leverer fangsten sin på fiskemottaket på Bleik. I blåtimen i dag har de sett konturene og hørt hvalene trekke pusten når de passerer dem. Som vanlig. De store kjempene er en del av arbeidsmiljøet her ute.
Etter den store stormen i januar, har det vært dårlig fiske. Ingen vet hvorfor.
– Det va lite fesk i dag, men sånn e det. Plutselig tar det helt av igjen!
– Ja, det er noe med den plassen her. Er du fra Bleik, så blir du på Bleik.
Skipper GT Madsen
Da fiskemottaket lå nede for telling, slo de tre fiskerne Glenn Thomas, Odd Magne Kristiansen og Petter Pettersen seg sammen med fiskekjøper JM Nilsen fra nabo-bygda Nordmela for å åpne dørene igjen.
Det er over ett år siden. Hvorfor gjorde de det?
– Fiskermiljøet var på tur å dø ut, og hadde nok gjort det hvis det ikke ble gjort noe. Noen hadde kanskje fortsatt som fiskere, og rodd fra Andenes. Men miljøet her, det hadde blitt ødelagt.
Glenn Thomas Madsen prekeverte torskehoder og pludret rundt sammen med jevnaldrende som hadde sommerjobb på bruket, for så å ro fiske. Han har fisket non stop siden 1995, og i dag er han en av dem som har vært med på å redde fiskermiljøet på Bleik. Og er det én ting som betyr noe for GT, så er det miljøet på Bleik.
Du får ikke kortere vei på arbeidsplassen om du er fisker. Omtrent som å bo i ferskvaredisken om du jobber på butikk.
Bleik united
Fiskerne i den lille landsbyen Bleik på yttersida av Andøya lengst nord i Vesterålen kan regelrett vinke til folket på land når de setter garnene. Nærheten korter ned på arbeidsdagen, og gjør at fiskerne driver effektivt og i pakt med naturen. Lenge leverte de fangsten på Nordmela, noe som forlenget arbeidsdagene deres. Det føltes rett og slett som å gå rundt smørøyet.
Nå syder miljøet igjen, skaper hevert-effekt i lokalmiljøet, og nye båter kommer til.
Det er noe med Bleik. Påtrengende idyll. Samhold i lokalmiljøet. En landsby helt ulik andre småsteder i regionen. Bleik er ikke ei grisgrendt bygd uten begynnelse og slutt, som de typiske vesterålske tettstedene. Bleik er et sted der husene har stimlet seg tett sammen, som måker på et fuglefjell, pingviner i Antarktis. For å holde hverandre varme, kanskje?
– Ja, det er noe med den plassen her. Er du fra Bleik, så blir du på Bleik.
Det kommer en del tilflyttere til stedet også, særlig småbarnsfamilier, som har fått øynene opp for de mange fordelene med stedet.
Et sted der det ene etter det andre trylles frem på dugnad. Da skolen skulle nedlegges, startet folket opp skole selv.
Levende, glad og godsliten
Han er ikke i tvil om at han valgte rett som 16-åring. Og han gjorde det som bortimot den eneste i sitt kull.
– Hva hvis du var 16 år i dag, og måtte velge på nytt?
– Jeg ville valgt det samme. Jeg elsker dette yrket. Det er derfor jeg driver med det. Jeg kunne sikkert tatt meg en utdannelse og gjort noe annet, som hadde vært helt greit. Men dette…
Når jobben får deg til å føle deg levende. Glad. Og godsliten.
– Når du er ute i frisk luft hele dagen og jobber, da kjenner du det når du kommer hjem og setter deg. Da sovner du foran Netflixen.
Det er kanskje ikke så rart, når arbeidsdagen starter klokka fem. Men sånn går dagene, og når året er omme har du plutselig dratt nærmere 1000 tonn fisk over ripa.
Mannskapet på båten har rodd med Glenn Thomas i årevis. Året rundt, og følger pulsen til de forskjellige sortene.
Det man er skapt for
Torsk, skrei, sei, brosme, lange, uer og blåkveite. Bleik har alle sorter året rundt, men i forskjellige perioder er de spesielt tallrike.
Nå står han midt i heftigste vintersesongen, og dagene går slag i slag. På vinteren kan polare lavtrykk poppe opp som troll av eske og lage inferno når garnene skal dras opp av havet. Det er en del av utfordringene i gamet.
– Så lenge det er utfordringer å bryne seg på, så er det gøy.
GT Madsen
– Vinteren kan være heftig, og langtidsvarslene er det bare å ta med ei klype sjøsalt. Men det hører jo med. Så lenge det er utfordringer å bryne seg på, så er det gøy.
– Hva er det beste med å være fisker?
– Det er om å gjøre det man er skapt for. Vi gjør det det ikke fordi vi må, vi elsker jo det vi holder på med. Jeg kunne sikkert tatt en utdannelse og hatt en vanlig kontorjobb, men det ville ikke blitt det samme. Dette er et yrke som stikker djupt.
Er det én ting som er sikkert, så er det at dette er et yrke med svingninger, der en hard kjerne har holdt stand.
– Jeg hadde bestemt meg, og var helt sikker. Jeg føler meg heldig som visste hva jeg skulle bli. Andre kan gå hele livet og lure på det samme.
Skipper Glenn Thomas Madsen, Bleik
80-tallets svarte hav og skrale lønningsposer etterlot en hard kjerne med dedikerte yrkesfolk. Glenn Thomas har vært i yrket halve sitt liv.
Selv gjennom dårlige utsikter og minimale kvoter, følte han seg heldig.
– Jeg hadde bestemt meg, og var helt sikker. Jeg føler meg heldig som visste hva jeg skulle bli. Andre kan gå hele livet og lure på det samme.
