Hvert år på denne tiden blir vi bæret med besøk av den arktiske snøspurven. De viltre flokkene med den vakre sangen representerer et av våre sikreste vårtegn i nord.
Tekst og foto: Michael Ulriksen
På åpne områder, gjerne i tettbebygde strøk samler det seg hvert år i mars-april hundrevis av snøspurv. Her har de kun et lite stopp for å ete seg opp før de legger turen videre til Svalbard og Grønland.
Spurvefugl
Snøspurven er en liten, tettbygd spurvefugl som lett kjennes på sin svarte og hvite fjærdrakt. I sommerdrakt har hannen hvitt hode og bryst, og hvit underside, mens ryggen er svart. Hunnen i sommerdrakt har gråbrun isse, og gråbrune kinn og halssider, mens undersiden er lys. Ryggen er svartaktig, men har innslag av brunt.
Lokkelyden er en myk plystring. Snøspurven er den eneste sangfuglen på Svalbard, og dens melodiøse sang skaper en spesiell stemning i det arktiske landskapet om våren og sommeren.
Snøspurven er også den eneste spurvefuglen som er vanlig på Svalbard. Arten hekker over det meste av øygruppen, bortsett fra områdene lengst øst. Arten er trekkfugl som overvintrer i tempererte områder.
Medlem i Norsk Ornitologisk Forening, Eivind Braseth forteller at snøspurvnene i hovedsak trekker nordover fra kanallandene Belgia, England og Nederland.
Det varierer litt fra år til år hvor mange som stopper her, og hvor lenge de blir. I hovedsak kan man si at fuglene stopper i et par uker før de trekker videre nordover.
Noen par kan bli igjen her hos oss, men de hekker på høyfjellet og er svært lite synlig ved havet.
Snøspurv (vitenskapelig navn Plectrophenax nivalis), også kalt for snøtitting/snetitting, er en trekkfugl som på høsten og vinteren holder til sør i Skandinavia. Tidlig på våren flyr de nordover til hekkeplassene og kan da sees i stor flokker på rasteplasser i Nord-Norge. Der bygger de opp energireserver til den lange flyturen over havet til hekkeplassene på Svalbard og Grønland.Kilde: wikipedia.org/wiki/Snøspurv
Artikkelen er levert av Michael Ulriksen. Les mer om han her!
