I en rødmalt brygge fra 1830 fortelles historien om polhavet

Polarmuseet Tromsø Museum forteller den spennende historien om tapre fangstmenn (og kvinner!) og farefylte oppdagelsesreiser i Arktis i en rødmalt brygge fra 1830

Tekst: Knut Hansvold, Nordnorsk Reisliv. Foto topbilde: Bård Løken/www.nordnorge.com

På slutten av 1800-tallet og fram til 1950-årene hadde overvintringsfangsten på Svalbard stor betydning. På Polarmuseet er en fangsthytte fra ca. 1900 bygd opp, og man kan se hvordan to menn kunne leve gjennom en arktisk vinter uten forsyninger eller kontakt med omverdenen. Dagene gikk med til å passe på revefeller og isbjørnfeller, samt litt jakt på rein og sel. Det ble nok en del kortspill også.

Foto: Nordnorge.com /Tomaz Wacko/Tromsø Museum/UIT

Svalbard oppdages

En nederlandsk ekspedisjon under ledelse av Willem Barents var i 1596 på søk etter Nordøstpassasjen til Østen. En episode med en isbjørn ga navnet Bjørnøya, mens de spisse toppene på Svalbard ga navnet Spitsbergen. Ekspedisjonen måtte imidlertid overvintre på Novaja Semlja, og her døde neste alle av skjørbuk. Gjenstander fra vinterleiren er utstilt på Polarmuseet.

Polarmuseet i Tromsø. Foto: Knut Hansvold_www.nordnorge.com_Tromsø

Klondyke

I perioden 1611-50 var det flere store fangststasjoner på Svalbard, med hundrevis av fangstmenn fra Nederland, England og fransk Baskerland. De bedrev hvalfangst, som kunne gi enorm fortjeneste,m men risikoen var stor. I Polarmuseet hviler en ung nederlender som døde av skjørbuk. Rundt 1650 var imidlertid hvalen nesten utryddet ved Svalbard, og aktiviteten døde hen.

Russisk æra

På 1700-tallet sendte det russiske klosteret på Solovki-øyene i Kvitsjøen fangstekspedisjoner til Svalbard på jakt etter rev, sel og isbjørn. Russerne bodde samlet i ett hus i Russekeila ved Longyearbyen, men hadde flere bistasjoner. På 1780-tallet døde imidlertid alle russerne av skjørbuk, og det russiske nærværet ble redusert. Et minne er de ortodokse korsene som står rundt på øygruppa.

Foto: June Åsheim/Tromsø Museum/UIT/nordnorge.com

Ishavsfangsten

Først på slutten av 1700-tallet viste folk i Nord-Norge interesse for Arktis. Den første ishavsskuta gikk fra Hammerfest i 1794 til Svalbard. Sel, isbjørn og hvalross var viktige byttedyr. Fra 1850-tallet overtok Tromsø som den viktigste ishavsbyen. Fangstområdene strakte seg fra Canada til Vest-Sibir, men Vestisen mot Grønland og isen rundt Svalbard var de viktigste områdene. Fangstfolkene dro ut i mars og kom tilbake i juni, fullastet med skinn, spekk og nedsaltede kobbesveiver (selluffer). Kanskje det også var en isbjørnunge med som skulle selges til Hagebeck dyrehage i Hamburg.

Isbjørnjakta

Overvintrerne satte ut selvskudd for isbjørnene rundt fangsthyttene. Da var det hele et spørsmål om å etterse fellene ofte. Isbjørnkongen Henri Rudi drepte 713 isbjørn i løpet av 27 overvintringer. Wanny Wolstad var første kvinne som overvintret som fangstmann på Svalbard. 

Roald Amundsen

Statue av Roald Amundsen. Foto: Marcela Cardenas_www.nordnorge.com_Longyearbyen

Roald Amundsens ekspedisjoner er viet en egen utstilling på Polarmuseet. I 1903-06 seilte han som førstemann gjennom Nordvestpassasjen med skipet Gjøa. I desember 1911 nådde han også Sørpolen som den første.  I 1926 var han en av lederne for ekspedisjonen med luftskipet «Norge» til Nordpolen. I 1928 omkom han i redningsaksjonen etter det forulykkede luftskipet «Italia». En enestående fotoutstilling i Polarmuseet dokumenterer mye av Roald Amundsens liv og ekspedisjoner.

Besøk på Polarmuseet

Foto: Shigeru Ohki_www.nordnorge.com_Tromsø

I nordenden av Tromsø sentrum, i et malerisk område med mange gamle hus, ligger Polarmuseet i Tollbodbrygga fra 1830, en av byens få bevarte brygger. Siden det er lavt under taket, er takbjelkene polstret mot hodeslag.

Les mer

Les og del innhold om mat, natur, folk og næringsliv i Nord-Norge.