pka ARKITEKTER bidrar til god læring

Trondheimsbaserte pka ARKITEKTER står for interiøret på nye Narvik Ungdomsskole. Målet er å skape en skole som innbyr til god læring.

Ved skolestart i august i år står Narviks nye ungdomsskole ferdig. Et av Trondheims ledende arkitektkontor, pka ARKITEKTER, står for interiøret. De sier det å skape et godt læringsmiljø sto helt sentralt.

– Det skjer mye innen pedagogikk for tiden, og møbleringen spiller en mer aktiv rolle i undervisningen nå enn tidligere. Ved å definere ulike soner, dele opp rom, og gjøre det mulig for elevene å variere kroppsstilling skapes det gode rammer for læring, sier arkitekt Nina Kielland.

Hun er også fag- og kontraktsansvarlig for leveransen til den nye ungdomsskolen. Anne Tomren Støring er prosjektansvarlig og Veronica Olsen prosjektmedarbeider for interiøroppdraget. 

Fra sløydrom til gardiner

pka ARKITEKTER har beskrevet alt av løst inventar til den 12 700 kvadratmeter store ungdomsskolen. Interiørarkitektenes prosjektering startet i mars 2019, og ved skolestart i år vil skolen stå ferdig møblert. 

Arkitektkontoret i Trondheim vant anbudskonkurransen som innbefatter inventar til alt fra sløydrom til gardiner. Kontoret har også vært med på å utarbeide det innvendige farge – og materialkonseptet i samarbeid med Voll Arkitekter som også holder til i Trondheim, og er arkitekt for byggeprosjektet. 

Voll Arkitekter kom inn i prosjektet rundt samme tid som pka, og ved oppstart forelå ikke ferdige fargevalg innvendig. Sammen utarbeidet de et konsept med utgangspunkt i det foreliggende fasadekonseptet, men med en nedtoning av fargeintensiteten, mer tilpasset det intense nordnorske lyset, både for utvendige fasader og innvendige arealer.

Da pka startet interiørarbeidet var de klare på at de ville gi skolen et ungdommelig preg.

– Vi ønsket å gjøre fargene mer nedtonet og ungdommelig enn det opprinnelige forslaget som med sine kraftige elementærfarger kanskje ga mere assosiasjoner til en barnehage eller barneskole, enn en ungdomsskole, sier interiørarkitekt MNIL Anne Tomren Støring.

Se videointervju under.

Samspill med eksteriøret

Da pka ARKITEKTER kom inn i bildet var prosjektet allerede gjennomarbeidet. Det gjaldt blant annet utformingen av de ulike rommene og innledende brukerprosesser for definering av «hva som skulle hvor».

Alle rom var møblert, så arkitektkontorets jobb ble å finne de konkrete møblene for de ulike områdene, samt å spesifisere funksjon, materialitet, kvalitet og uttrykk. Spesielt viktig var det å utforme interiøret slik at det gikk godt sammen med eksteriøret.

Av relevante oppdrag fra tidligere har pka ARKITEKTER gjort flere jobber for blant annet barnehager og forskningsinstitusjoner med undervisningsarealer. 

Kontoret ble valgt etter en åpen anbudskonkurranse ut fra kriteriene kvalitet/kompetanse, gjennomføring og pris. Det var også et krav om at arkitektkontoret som skulle gjøre jobben hadde erfaring fra relevante prosjekter, og minst en interiørarkitekt med mastergrad / Interiørarkitekt MNIL. Alt dette var på plass hos pka. 

Ulike elever

Støring sier de i interiør-valgene har vært opptatt av å finne ut «hva en ungdomsskole er». De har blant annet jobbet mye med hvordan overgangen fra barneskole til ungdomsskole skulle gjenspeiles i interiøret.

– Det er stor variasjon i hvem elevene er. Mens noen føler seg “store” er det andre som er barnsligere. Det er også store fysiske forskjeller mellom elevene, sier hun. 

Det å velge riktige stoler til klasserommet er et eksempel. Her finnes det en rekke ulike modeller, og i brukermedvirkningen var også fysioterapeuter inne i bildet for å bistå i blant annet valget av stoler.

Det blir stor variasjon i sittemuligheter på den nye ungdomsskolen.

I inngangs-sonene står urbane parkbenker, som litt overraskende innslag i bygget. Dette er møbler som en både kan sitte og ligge på.

– Rektor ble veldig begeistret for disse da han så at de også kan brukes som små læringsarenaer eksempelvis ved skuespill, sier hun.

Inspirert av industrien

pka ARKITEKTER valgte å legge interiørkonseptet stilmessig opp mot de eldste elevene, uten å gå for en for voksen stil. Dette kommer fram i fargevalget som ikke består av sterke, barnlige farger, men heller en avstemt fargepalett med utgangspunkt i industrien og naturen i og rundt Narvik.

Med inspirasjon fra Narviks kjente malmhistorie dukker en fortolkning av rustfargen fram flere steder i interiøret. Også naturen i Narvik, med himmel og hav og fjell i det fjerne, har vært avgjørende for fargevalget. Blått og grønt er derfor en del av fargepaletten.

– Da vi besøkte andre skoler i Narvik så vi at også disse hadde brukt tilsvarende farger. Du kan si at disse fargene går som en rød tråd gjennom prosjektet, sier interiørarkitekten.

Fargestimuli

Men enkelte interiørdetaljer og møbler har også farger som skiller seg ut. Selv om duse farger er bra for konsentrasjonen, kan farger som bryter opp bidra til stimulering av hjernen.

– Hjernen vil stimuleres og overraskes. For mange store kontraster kan oppleves som slitsomt, men klarer en å få dette inn som prikken over i-en blir det et positivt stimuli for de aller fleste av oss, sier Kielland.

Eksempelvis kan elever og lærere slå seg ned på knalloransje lenestoler i elevbiblioteket. Disse er ifølge interiørarkitekten et blikkfang med sitt litt tronaktige design. Lakkert stål og tre ved på de urbane benkene i inngangspartiene bidrar også til å skape noe som skiller seg ut. 

Som alle undervisningsbygg skal også skoler være universelt utformet slik at så mange som mulig kan bruke bygget uavhengig av funksjonsevne. I tillegg til enkel adkomst og lett synlige inngangsparti er det på skolen brukt farger som skaper kontraster mellom vegg og gulv. 

Skolen har også en HC-base for elever med funksjonsnedsettelse hvor det er lagt stor vekt på å skape et miljø som gir trivsel og å velge fargerike møbler som inviterer til bruk, hvor man også ønsker at de øvrige elevene skal droppe innom på besøk som en naturlig del av skolehverdagen.

Skjermer av filt

Det er også lagt opp til at enkelte rom har ekstra stemnings-belysning i tillegg til den allmenne belysningen. I noen av rommene er det derfor satt inn tøffe nedhengte armatur med filtskjermer som i tillegg bidrar til bedre akustikk enn konvensjonelle lampeskjermer.

I møbelvalget har en også tatt høyde for at elever har et stort behov for å være i aktivitet.

– Spesielt for grupperommene har vi gitt elevene mulighet til variasjon i ulike sittestillinger i løpet av skoledagen, med en miks av lave stoler og bord, barbord med høye krakker og rom med sittesekker på gulvet. Flere av stolene er også designet slik at de kan vippes bakover, og aktivere rastløse sjeler, sier hun.

Ønsket seg sofa i kantina

I arbeidet med å finne riktig interiør kontaktet pka elevrådet på skolen. Flere elever hadde et ønske om myke møbler som en kunne synke ned i.

– Elevene ønsket seg blant annet sofa i kantina og biblioteket. I tillegg ville de gjerne ha sittesekker i noen av grupperommene, sier interiørarkitekten.

Ingen av elevene kom imidlertid med innspill når det gjaldt gardiner. Prosjektleder Nina Kielland sier riktignok dette er av stor betydning. 

– Da jeg var ung var jeg imot gardiner og hadde bare rullegardiner. Med årene har jeg sett at tekstil bidrar til en atmosfære som jeg overså da jeg var ung. Gardiner bidrar både med farge, sanselighet og har en akustisk virkning. Når du slår sammen så mange funksjoner tenker jeg ofte at en bruker for lite tekstiler. Gardiner er undervurdert som et element i et godt rom, avsluttert Kielland.