Unik kompetanse opparbeidet gjennom år, gjør Miljøteknikk Terrateam i stand til å omdanne farlig avfall fra smelteverksovner til nye produkter.
I et relativt beskjedent, men nytt bygg inne i den enorme industriparken i Mo i Rana skjer det et stort og viktig arbeid.
Takket være unik kompetanse hos Miljøteknikk Terrateam og et prøveprosjekt sammen med smelteverkene Ferroglobe og Elkem Rana, er det nå testet ut en banebrytende gjenvinningsmetode.
Den gjør at en stadig økende andel av avfallet og overskuddsmassene fra smelteverkene nå kan gå til gjenvinning. Slik blir avfallet en ressurs som får en ny runde i en verdikjede.
– Det er nemlig store restverdier i dette avfallet, forteller daglig leder i Miljøteknikk Terrateam, Jens Rønning.
Investering på 60-70 millioner kroner
Prøveprosjektet som er gjennomført med støtte fra Enova, har vært så vellykket og miljøvennlig at Miljøteknikk Terrateam planlegger å investere 60-70 millioner kroner i et nytt anlegg som gjør det mulig å gjøre dette på permanent basis.
Dette er et konkret eksempel på det grønne skiftet som er i gang i industrien. Investeringen forutsetter at det inngås langsiktige avtaler med smelteverkene
– Vi har bygd opp vår kompetanse over mange år og startet opp virksomheten i 1993. Vi er én av kun to bedrifter i Norge som behandler uorganisk farlig avfall i Norge.
Jens Rønning
– Den nasjonale deponikapasitet er veldig begrenset, så det er en stor gevinst for samfunnet at en større andel av avfallet gjenvinnes, forteller Rønning.
Til nå har store deler av overskuddsmassene fra smelteovnene gått til deponering. Noe av denne massen er behandlet og deponert i gamle gruveganger i Mofjellet.
Nå kan disse massene i stedet gå til gjenvinning. Med sin unike kompetanse, opparbeidet over år, tar Miljøteknikk Terrateam massene til det som kalles agglomerering.
Stoffene i restene identifiseres og det som kan gjenbrukes puttes inn i et nytt produkt, som de lager en form for brikett av.
Ligner en belegningsstein
Omtrent samme form som en belegningsstein får en brikett som er klar for en ny runde i verdikjeden. Det er faktisk samme teknologi som brukes for å lage belegningsstein og briketter, forteller Rønning.
Brikettene går nå tilbake til ovnene hos smelteverkene og blir en råvare i produksjon av metaller, og erstatter jomfruelige masser som malm.
Roar Bustnes er administrerende direktør hos Ferroglobe Mangan Norge AS. For dem er det veldig gunstig å ha et slikt anlegg i nærheten.
– Det forenkler veldig mye for oss. Et briketteringsanlegg lokalt gjør oss i stand til å benytte materialer som ellers ville bli deponert eller sendes langt bort for bearbeiding, før vi kan kjøre dette på ovnene.
Roar Bustnes
Avgjørende for smelteverkene
Med et briketteringsanlegg i nærheten får Ferroglobe god mulighet til å påvirke sammensetningen av råvarer i brikettene. God kvalitet på råvarene er avgjørende for å sikre god drift på ovnene.
– Vårt mål er å redusere svinn og avfall fra våre prosesser, og dette et sterkt bidrag til å ta vare på materialer som vi i utgangspunktet ikke kan kjøre i ovnene, sier Bustnes.
– Vi er alltid på jakt etter måter å utnytte ressurser fullt ut på og et briketteringsanlegg vil gi oss muligheten til det. Det sier råvaresjef Stig Meisfjord hos Elkem Rana.
Han snakker blant annet om at råstoff som kan anvendes i smelteovnene, men som har feil innhold eller størrelse, nå kan få optimal sammensetning eller størrelse i et briketteringsanlegg.
– Da kan vi utnytte overskuddsmasser, eller sidestrømmer som det også kalles, i et hyppigere tempo. Vi får mindre akkumulering av materiale enn vi ville gjort dersom vi måtte samle opp et helt båtlass for å frakte det sørover, forteller Meisfjord.
– Et lokalt briketteringsanlegg gir oss også større mulighet til å teste ut hvilke sammensetninger i brikettene som er best mulig for våre ovner.
Avhengig av flere smelteverk
Alt i alt blir det mer gjenbruk via brikettering og mindre transportutgifter, noe som er godt for både miljøet og økonomien i bedriften.
– Vi har en sterk motivasjon for bedre ressursutnyttelse generelt og stiller oss positive til å bidra med masser hvis det kommer et briketteringsanlegg i Rana.
Stig Meisfjord
Men vi alene kan ikke stille med mengden overskuddsmasse som trengs i anlegget, og er avhengige av at flere smelteverk forplikter seg til leveranser, sier Meisfjord hos Elkem.
Neste steg for Miljøteknikk Terrateam er å investere i et briketteringsanlegg, og å få langsiktige avtaler med flere smelteverk i Nordland og ellers i Norge.
– Da har vi mulighet til å ta vare på det meste av avfallsfraksjoner fra smelteverkene som i dag går på deponi, sier Rønning.
Miljøteknikk Terrateam blir tett fulgt opp av Miljødirektoratet som har ansvar for tildeling av tillatelser.
Godt samarbeid i industriparken
– Dette prosjektet er et bra eksempel på det gode samarbeidet mellom bedrifter i Mo Industripark, hvor noe som i utgangspunktet var et problem blir omgjort til verdifulle ressurser. Det sier Lasse Klæbo, forretningsutvikler i Kunnskapsparken Helgeland.
Kunnskapsparken Helgeland har blant annet bistått i utarbeidelse av forretningsmodell for agglomereringsanlegget.
– Det er dessuten veldig spennende å se hvordan bedrifter på Helgeland er i forkant og justerer sine forretningsmodeller for å bli mer bærekraftige, slik Miljøteknikk Terrateam og smelteverkene gjør her, sier Lasse.
Prøveprosjektet har vært et samarbeid mellom Miljøteknikk Terrateam, smelteverkene Ferroglobe og Elkem Rana, Kunnskapsparken Helgeland, Sintef Helgeland, og er gjennomført med støtte fra Enova.
Faktaboks
Miljøteknikk Terrateam i Mo i Rana:
- Har unik spisskompetanse i Norge på håndtering av uorganisk, farlig avfall.
- Analyserer og tester de ulike avfallsfraksjoner i eget laboratorium, for å se hva de består av.
- Vurderer om avfallet skal deponeres eller gjenvinnes.
- Er den eneste bedriften som benytter seg av denne metoden for behandling av avfall.
Metoden har de utviklet selv over år.
- Har tillatelse fra Miljødirektoratet til å ta imot 100.000 tonn til innbinding/deponering og 50.000 tonn til gjenvinning.
- I dag tar de imot halvparten av volumet, så det er potensiale for større miljøgevinst.
- Har 27 ansatte.