Klausengruppen har lang erfaring med kaier og ble tidlig involvert for å få ned prislappen på prosjektet med mange millioner. Konstruksjonen ble ferdigstilt i 2022 og skal sørge for at hurtigruta holder seg der den skal være, som er på vannet, uansett uvær eller andre årsaker.
Hotellet ligger helt i vannkanten og har en konstruksjon som strekker seg ut i havet på peler.
Bakgrunnen for prosjektet var en rapport og risikoanalyse på hvor skip kunne treffe og hvilke konsekvenser det ville hatt. Blant annet Vysus Group var involvert i dette arbeidet.
Kaarbø sjøhotell i Harstad var et av stedene som lå sårbart til og derfor trengte en barriere for å holde skip på trygg avstand. Det ble raskt fastslått at å plasstøpe en skipsbarriere ville kostet mye mer enn å bruke betongelementer.
– Vi var med å konstruerte skipsbarrieren i samarbeid med en annen konsulent. Vår samarbeidspartner Øksnes Entreprenør bygget konstruksjonen, sier medeier Aage Klausen.
Han sier at de kom inn i prosjektet da Øksnes Entreprenør ble kontaktet med forespørsel om å levere betongelementer til den store konstruksjonen.
Samarbeidet mellom Klausengruppen og Øksnes Entreprenør, gjør at de kan levere totalentrepriser der Øksnes Entreprenør lager elementer i sin fabrikk etter tegninger fra Klausengruppen.
Deres del av dette prosjektet bestod i å lage en betongkonstruksjon på toppen av pelene som et annet konsulentfirma hadde satt ned.
Sørger for at store skip holder seg på havet
Formålet med konstruksjonen er å stoppe et stort skip hvis det er på avveie og det er meningen at konstruksjonen skal gi etter og gå i stykker ved et eventuelt sammenstøt.
– Prinsippet for konstruksjonen er at den ikke skal kollapse før alle lastene er tatt opp, selv om pelene i området som skipet støter mot alene ikke kan ta disse. Restlaster overføres til nabo-pel og videre bortover i den tunge betongkonstruksjonen, forklarer Aage.
Skipsbarrieren har en L-form og er ca. 60 meter i hver retning og 7,5 meter bred. Det totale vekten av massiv betong er imponerende 1650 tonn.
– Selve betongen er to meter tjukk og er på samme nivå som en vanlig kai. Konsollene ligger på pelene og tar opp avvikene som ofte kommer når pelen slås ned. De støpte elementene ligger i mellom, sier Aage.
Men beregningen om hvor tett denne konstruksjonen kunne stå i forhold til hotellet, har ikke Klausengruppen vært alene om.
– Skipsbarrieren står kun to meter fra hotellets egen konstruksjon som også strekker seg litt ut i havet på peler, sier Aage.
Kaier er den største delen av Klausengruppens maritime virksomhet
Klausengruppen ble etablert av faren Roald og brødrene Gunnar og Aage Klausen midt på 80-tallet, på en tid så tidlig at Aage fortsatt gikk på skolen.
I tillegg til den maritime delen av selskapet er også Klausengruppen en lokal bolig- og prosjektutvikler med lang erfaring innen byggeteknikk og leilighetbygg.
I starten var Klausengruppen kun et rådgivende ingeniørselskap og var tidlig ute med modulbygg i tre. Omtrent halvparten av det Klausengruppen driver med i dag er maritime jobber.
Samarbeidet med Øksnes Entreprenør har vart omtrent 18 år og gjør det mulig å levere totalentreprise-kontrakter de ikke hadde klart alene.
Totalt sett blir kontaktnettverket større, som også gjør at de skaffer seg flere oppdrag over en større del av kysten. Mens Klausengruppen tegner og prosjekterer, overlater de prising og levering til Øksnes Entreprenør.
Klausengruppen ledes av sivilingeniørene Aage og Gunnar Klausen. De har også flere medarbeidere tilknyttet prosjektkontoret i Riga.
Seilingsmerker langs hele Norskekysten
En annen stor del av selskapets maritime virksomhet er seilingsmerker.
– Seilingsmerker er store pullerter til å navigere etter på sjøen. Vi har prosjektert i overkant av 60 seilingsmerker fra Oslofjorden til Båtsfjord. Det kan være en monopod, som er en søyle, eller en tripod som består av tre skrå søyler, forteller Aage.
Noen av disse forankres på fundament med fjellbolter, mens noen slås ned til fjellgrunn med spennkabler som også er boret i fjell.
Enkelte seilingsmerker har også gravitasjonsfundament der det kun er vekt som stabiliserer. Hvordan de ser ut og forankres varierer av dybder og grunnforhold.
Forut for sin tid
Klausengruppen har vært litt forut for sin tid når det gjelder å bygge kai av betongelementer. På 90-tallet var det nemlig mange som var svært skeptiske til denne byggemåten.
Tidvis kunne det skape så mye motstand at Klausengruppen i enkelte tilfeller valgte å plasstøpe istedenfor å bruke elementer.
– Ofte ble det stilt spørsmål om betongelementer var en varig løsning og vi måtte bruke mye tid å krefter på å gå gjennom dokumentasjon med kunden. Lenge var markedet veldig konservativt. I dag er ikke dette et tema lenger, sier Aage.
Klausengruppen har lang erfaring med å lage forskjellige typer kaier. Gjennom årenes løp har de laget alt fra små enkle kaier, til svære kaier på 280 meter, som dampskipskaien i Båtsfjord der hurtigruta legger til.
Kaia til Marine Harvest i Bjugn er en spennende konstruksjon som i sin helhet står til havs og er forankret til sjøbunnen med spennkabler gjennom skråstilte peler. Skjolden Cruisekai er det prosjektet som ligger lengst sør.
– Vi ser lyst på fremtiden. Kaier er det alltid behov for. Det blir mer og mer transport på sjøen istedenfor land, særlig når skip etterhvert blir drevet på miljøvennlig ammoniakk istedenfor tungolje, avslutter Aage Klausen, medeier i Klausengruppen.
Flere saker om Klausengruppen: