Visjonen er i ferd med å bli realisert: Andfjord Salmon tar havet på land.
69 grader nord, langt nord for polarsirkelen, ligger Andøya. Golfstrømmen stryker forbi land og sørger for unike temperaturer, breddegradene til tross. Med disse forutsetningene vil Andfjord Salmon revolusjonere lakseindustrien.
– Vi skal bli størst i Norge. Vi skal holde trykket oppe og sørge for at Andøy blir en spydspiss i sjømatnæringa når det gjelder landprodusert laks.
Roy Bernt Pettersen tar en slurk kaffe og smaker på ordene han nettopp har sagt.
– Andfjord Salmon skal bli best i landet på å produsere fornøyd laks. Fornøyd laks som markedet vil ha og som er positiv for miljøet, sier laksegründeren til Næring i Nord.
Et kvantesprang
Langs innsida av Andøya, lengst nord i Nordland, skrives det sjømat-historie. Ti års målrettet arbeid for å gjøre lakseindustrien bærekraftig, miljøvennlig og framtidsrettet leder fram til bygginga som starter sommeren 2019. I 2021 kan den første laksen serveres. Det er en dag gründer Roy Bernt Pettersen ser fram til.
– Det er om å gjøre å ikke få overtenning. Vi må holde føttene på jorda og ta dette stegvis videre, samtidig som vi holder momentum. Det er selvsagt mange utfordringer med å være nytenkende og det er nok av dem som kommer med advarsler om at dette vil bli krevende. Vi er imidlertid superoptimistiske og godt forberedt. “Den som intet våger intet vinner”, sier Pettersen.
Med Andfjord Salmon gjøres det et kvantesprang i bærekraftig retning, med løsninger de har utviklet selv og er i ferd med å få patentert. I planene framover ligger både vindmøller og solcellepanel, og biorestene planlegges levert til nabobedriften Andøytorv. Et bidrag til å gjøre deres veksttorvprodukter mer potente, med nitrat, fosfat og salter som mange mener vil bli en mangelvare i verden.
Tumleplass
– Vi skal ha styring på laksen, fra egg til smolt og videre utover i vekstfasen, forteller Roy Pettersen..
Andfjord-laksen får stor tumleplass. Med oppdrettsbasseng på 30.000 kubikkmeter vann får den god plass til å vokse, og rikelig med friskt, nytt sjøvann. Oppdrettsenheten som bygges i kompositt, er 40 meter bred og45 meter lang, og vil bli størrelsesmessig sammenlignbar med de aller største sjøanleggene i bransjen.
– Vi beregner fire kilo laks per kubikk vann ved smoltutsett, og har tettheter som er under halvparten av hva andre landbaserte lakseanlegg har. V vet at en glad laks i sjøen liker god plass, sier lakse-gründeren.
Til det lukkede sjøanlegget på land, nedsprengt til havnivå og festet til berget, hentes sjøvann fra dypet av Andfjorden.
– På denne måten utnytter vi det helt unike fortrinnet vi har her, arktisk oksygenrikt og temperert vann fra Golfstrømmen, forteller Pettersen.
Ved å hente stabilt sjøvann gjennom rørledninger på 2,5–3,5 m i diameter fra 160 meters dyp om vinteren, og fra 30 meters dyp om sommeren, unngår de galant lakselusproblematikken. Lusa trives nemlig best mellom overflata og ned til 15 meters dyp. Temperaturer på sju grader i vinterhalvåret, og sjelden over 11-12 grader om sommeren, skal ifølge Pettersen gi gode vekstforhold og god trivsel for Andfjordlaksen.
Konseptet baseres på at alt vannet skiftes ut 15-17 ganger i døgnet, med en sjøvannstrøm som er laminær og fordeler nytt vann og oksygen likt i tverrsnittet av oppdrettsbassenget. I bunnen vil en renserobot med tilknyttet filtrering ta ut alle sedimentene som Andøytorv planlegger å nyttiggjøre seg av.
– I første fase skal teknologien testes i et basseng med 1.000 tonn produksjon. Deretter skal det bygges totalt ti basseng-enheter, som skal gi plass for 10.000 tonn på Kvalnes, og etter hvert økes til 60.000 tonn leveringsklar laks som vi har sikret oss landområder for, forteller oppdretteren.
Bærekraftig økonomi
Virksomheten skal bygges i et regulert område mellom Andøytorv og Kvalnesbygda. 6-7 ansatte vil være i full jobb når det første pilotbassenget med fisk bygges fram mot 2020. Ved full produksjon vil det bli omlag 17 årsverk.
På lang sikt ser en for seg at det bare på Andøya kan skapes mellom 200 og 250 nye arbeidsplasser. Nylig gjennomførte selskapet en emisjon som tilførte satsninga 150 millioner kroner i ny, frisk egenkapital. Innovasjon Norge og andre finansieringskilder er også invitert med for å bidra til å realisere planene.
– Vi planlegger å investere rundt 700 millioner kroner for de første 10.000 tonn laks. Dette er en god del mindre enn de store anleggene med tilsvarende produksjonskapasitet som legges ut i åpen sjø som eksempelvis Salmar og Havfarmen til Nordlaks.
Landbasert anegg betyr hundre prosent mindre rømning av laks. Det er også et vesentlig lavere investeringsnivå per kilo laks produsert her, sammenlignet med andre landbaserte anlegg, eksempelvis i Fredrikstad, Danmark og i Florida. Disse har en mer kompleks teknologi, der brakkvann settes i sirkulasjon for biologisk rensing og oksygentilsetting, der kun én prosent nytt friskt vann blir tilsatt, forteller Pettersen.
Anlegget som bygges ligner mer på et lukket anlegg i sjø enn et ordinært, landbasert anlegg som vi har flere eksempler på i drift langs kysten i dag. Det unike med Andfjord Salmon sitt eget-utviklede konsept, er ei løsning som gjør at de slipper å løfte vannet, og dermed sikrer de en produksjonskostnad på energi som ligger under ei krone per produsert kilo laks.
Dette gir både bærekraft i et CO2-perspektiv og konkurransekraft sammenlignet med andre lakseoppdrettere. Vi skal kunne konkurrere med de beste sjøanleggene når vi en gang i framtiden vil kunne oppleve at lakseprisene faller, sier Pettersen.
Primus motor
Roy Bernt Pettersen har en lang merittliste og enda lengre fartstid i sjømatnæringa. Han kjenner laksen, og vet hva den trenger ned til minste milligram av fôr og oksygen. Noen vil kalle ham primus motor for prosjektet. Selv kaller han seg en del av et heldig sammensatt trekløver:
– Rent, friskt, arktisk vann er en avgjørende ressurs for å realisere dette prosjektet. Det samme er tilstrekkelig kapital. Men minst like viktig er de dyktige folkene som har jobbet og skal stå på videre for å realisere og utvikle selskapet. De er den viktigste ressursen vi har. Det arbeidet som har vært gjort av mine kollegaer har vært avgjørende viktig og kan ikke framsnakkes nok, sier Roy Bernt Pettersen.
– Finansdirektør Helge Krøgenes er vår knallgode mann på økonomi. Min høyre hånd er Ben Tommy Eriksen, en fantastisk kreativ ressurs innen design og problemløsing. Vi har nå prosjektadministrasjon samlokalisert med Åkerblå på Sortland der Christine Thomassen og resten av teamet deres vil være viktige støttespillere for å sikre god fiskevelferd.
– Det er også viktig å trekke fram de eksterne aktørene fra Norconsult, Asplan Viak, Akvaplan Niva og Sintef Nord/Osean som alle har bratt og bidrar med viktig dokumentasjon og framdrift i etableringen.
Selskapet jobber nå med å få inn en ny person som skal erstatte Roy Pettersen som administrerende leder, slik at han kan konsentrere meg om å jobbe med FoU-prosjekter som skal ivareta fiskevelferd og videre konseptutvikling av selskapet.
Aller siste nytt er at vi nå har sikret oss en spennende lokalitet for egenproduksjon av laksesmolt. Jeg blir nok ikke arbeidsledig med det første, men jeg ønsker ikke å bli en «syvende far i huset» som avslutter karrieren i et horn på veggen, avslutter 64-åringen med et lurt smil.