Historier nordfra

Bygger de tradisjonsrike nordlandsbåtene

Dette er like mye en livsstil som et yrke, sier båtbyggerne Arne-Terje Sæther og Gunnar Eldjarn.

Tekst og foto:Ronny Trælvik

Gunnar Eldjarns båtbyggeri ligger i Håkøybotn på Kvaløya, like utenfor Tromsø. Mannen som starta det hele, Gunnar Eldjarn, dro fra Oslo til Tromsø i 1972 for å starte sin universitetsutdannelse. En studiekompis var båtinteressert, og presenterte ham for båtbygger Magne Pedersen som bygde sjarker på Kvaløya.

Jeg spurte om jeg fikk jobbe der, og det fikk jeg, forteller den nå 65 år gamle båtbyggeren.

Gunnar Eldjarn dro fra Oslo til Tromsø i 1972

Det var i 1975. Han ble der i ett år, før han fant veien til Saltdalen og to års utdannelse, for så å vende tilbake til Pedersen på Kvaløya.

Nordlandsbåter og lofotjoller

Etter syv nye år med sjarkbygging, trappet Pedersen ned. Med totalt ti års erfaring som ballast, starta Gunnar Eldjarn opp sin egen virksomhet bare noen steinkast unna. Da hadde han også vært med på å starte opp Forbundet Kysten. Fylkeskommunen bevilget penger til å reise rundt og prate med eldre båtbyggere og fiskere om nordlandsbåter.

I dag har båtbyggeriet sjøsatt rundt 115 nye farkoster. De har eget, mobilt sagbruk. Tømmeret henter de fra Målselv.

Her ser vi et eksempel på en aldrende nordlandsbåt og en helt ny utgave som venter på sin eier.

– Vi lager i hovedsak nordlandsbåter. Men også andre tradisjonsbåter, blant annet spisser, elvebåter, niser og lofotjoller. Dessuten noen vikingskip og -båter. Her troner verdens største vikingskip, Draken Harald Hårfagre på topp med sin 115 fot, sjøsatt 2012. Et samarbeid med mange tradisjonsbåtbyggere fra hele landet, forteller kollega Arne-Terje Sæther.

Noen lages på oppdrag, andre for vanlig salg, mens noen få bygges som kopier av gamle, autentiske farkoster. Det går mye i småbåter, som færinger på 15-17 fot, men de har også bygd syv fembøringer fra 37 til 50 fot.

Nordlands-fembøringen «God bør» bygget av båtbyggerne Gunnar Eldjarn og Arne-Terje Sæther i 2002. Foto fra Asker kommune.

”God bør” er en av disse – en 50-foting som ble bygd på oppdrag fra Asker kommune, som et alternativt skoletilbud for ungdom.

Aldri utlært

Gunnar Eldjarn og hans kolleger ved båtbyggeriet, Arne-Terje Sæther og Ola Fjelltun, mener at de aldri blir fullt utlærte. De bærer samtidig med seg en ydmykhet i forhold til tidligere generasjoners visdom rundt temaet.

Dette er gammel kunnskap, og vi har jo ennå ikke lært alt som forfedrene våre visste.Det er like spennende som da vi begynte. Hver dag byr på nye utfordringer.

Arne-Terje Sæther har jobbet ved Gunnar Eldjarns båtbyggeri siden 1995.

I perioden 1988-1992 skrev Gunnar Eldjarn et firebindsverk om Nordlandsbåten og Åfjordsbåten, sammen med Jon Godal. Ja, man kan trygt slå fast at båtbygging og gammel kystkultur har god grobunn i dette båtbyggeriet.

Men det stopper ikke der. Engasjementet vedrørende trebåtbyggingens framtid er også til stede i rikt monn. For her i gården kan de ikke få nok av verken båtbygging eller folk langs kysten som ivrer etter å skaffe seg og ikke minst bruke disse båtene. Og det er mye å gå på, skal vi tro håndverkerne i Håkøybotn.

Det er en nasjonal skam at det ikke fortsettes å bygges tradisjonsbåter!

Lite lukrativt

De drar fram Rana og Askeladden som eksempler på to båtprodusenter med hundrevis av trebåter bak seg – før de gikk over til plast.

Gunnar Eldjarn sier det rett ut: – Det er en nasjonal skam at det ikke fortsettes å bygges tradisjonsbåter!

Slik skal en vegg med masse verktøy hos en båtbygger se ut

Han har en deltidsstilling ved Tromsø museum, men mener likevel at det er lite lukrativt rent økonomisk å begi seg inn i båtbyggerfaget. Etter en solid etterspørsel på 1990-tallet, er prognosene nå på nedadgående kurs, noe de for så vidt har vært en god stund.

– I det siste har vi sett en dreining mot hyttefolk som ønsker seg trebåt, og så har vi jo laksefiskerne i elvene da, forteller Arne-Terje Sæther.

I tillegg har de mange kystlagene rundt om på øyer og i fjorder forbarmet seg over mang en loslitt trebåt, og også bestilt nybygg.

Forpliktelse

– Å ta vare på den norske trebåtbyggetradisjonen burde være en nasjonal forpliktelse. Dette er sterkt underkommunisert. Vi snakker jo om hele kunnskapsbanken her. Tenk på alle norske sjøfolk der ute som har lært seg å ro i nettopp trebåten, sier Eldjarn.

Det tar tid å lære seg dette håndverket. Men de etablerte karene vil på ingen måte skremme unge båtentusiaster fra å begi seg inn i dette yrket, til tross for utfordringer med etterspørselen. Fra tid til annen har de da også lærlinger i sving hos seg.

Om de skal fortsette?

– Ja, det er jo ingen vits i å slutte så lenge man liker dette, smiler karene.

Nordnorske båta og folk


Ronny Trælvik byr i boka Nordnorske båta og folk på artikler om båter, båtfolk og spennende kystkultur i hele Nord-Norge. Båtbyggere, fiskere, gamle handelssted og massevis av båter – det er med her, alt sammen.

Eksempler:
Den første redningsskøyta som opererte i Finnmark, den gode, gamle lofotkista, Senjas øyrike, havnemuseum i Berlevåg og båtmiljøet på Rognan. Mer kuriøse tema, som for eksempel en motordrevet tørrfiskbanker i Bodø og ei natt om bord i Hurtigruta, er også med. Og mye mer.


Om forfatteren:

Ronny Trælvik (f. 1968) kommer fra Husøya på Senja, nå bosatt på Finnsnes. Han har til nå skrevet 17 bøker, blant annet lokalhistorie, humor, lyrikk, krim og en biografi.

Vi foreslår å lese...

Les og del innhold om mat, natur, folk og næringsliv i Nord-Norge.

Nordfra.no benytter informasjonskapsler (cookies) for å kontinuerlig forbedre brukeropplevelsen. Vi samler ikke inn, deler, eller lagrer sensitiv informasjon om lesere av magasinet. LUKK Kontakt oss