Annonsørinnhold Vesterålen

De er yngst i milliardbedriften BioMar, men har mest ansvar

Et av de mest slagkraftige konsernene i regionen setter ungdommen høyt. – Ingenting er viktigere for BioMar akkurat nå enn å tiltrekke seg ungdom med gode hoder. Det er det Vesterålen trenger akkurat nå, sier personalsjef Skjalg Steiro.

Aldri har Nordland stått overfor flere viktige valg enn når vi nærmer oss utgangen av dette tiåret. Det står svart på hvitt i Indeks Nordland, dette nådeløse og forfriskende ærlige postkort fra Nordland, signert DNB, Innovasjon Norge, kunnskapsparken i Bodø og NHO. Hvert år klaskes den i bordet, som en blanding av en kalddusj og en reddende engel. Her kan man ta inn over seg hva som foregår, akkurat her, akkurat nå.

Nordland er landets beste sjømatfylke. Vi tar i land mer hvitfisk som torsk og sei enn noen andre deler av landet,
og våre mange og lange fjordtarmer gjør forholdene fremdeles ypperlige til å oppdrette mer rød fisk enn noen andre fylker.

– En stor del av arbeidstakerne som opprettholder status quo rykker stadig nærmere pensjonsalder. Samtidig er det for få på vei inn i arbeidsmarkedet, sier produksjonssjef Arne Vilmar Larsen i BioMar.

Fôrprodusenten jobber hardt for å hantere denne utfordringa. For bedrifter og samfunn skal moderniseres og holdes konkurransedyktige i forhold til omverdenen.

De gode hodene

Personalsjef Skjalg Steiro og produksjonssjef Arne Vilmar Larsen i Biomar


– Ingenting er viktigere for oss akkurat nå enn å tiltrekke oss ungdom med gode hoder. Det er ei utfordring næringslivet i regionen og fylket forøvrig trenger å ta på alvor, sier Skjalg Steiro, personalsjef i BioMar.

Realiteten er at Vesterålen kommer nest dårligst ut av regionene på Indeks Nordland når det kommer til befolkningsvekst og utvikling i unge voksne. I Vesterålen er verdiskapingen per omsatt krone lavest av regionene i Nordland, og innen jobbskaping scorer regionen bare middels høyt.

Byene tiltrekker seg ungdommen som store magneter, samtidig som distriktene, der den blå næringa og største verdiskapinga i landet hører hjemme, skriker etter unge, lovende rekrutter.

Men for å skape bredde og valgmuligheter, må det en sylkvass og djuptpløyende satsing til for å skape de jobbene som ungdommene våre flytter til andre steder i landet for å få.

Ingenting er viktigere for oss akkurat nå enn å tiltrekke oss ungdom med gode hoder. Det er ei utfordring næringslivet i regionen trenger å ta på alvor.

Skjalg Steiro, personalsjef BioMar

Det er her BioMar kommer inn i bildet. Milliard-konsernet med hovedsete på Myre i Øksnes, sørger for en evig strøm av verdier til lokalmiljøet. Det som opptar dem mest akkurat nå, er dette:

Hvordan produsere enda mer bærekraftig og miljøvennlig fôr, og hvordan tiltrekke oss nyutdannet ungdom – særlig kvinner. Hvordan få tak i de gode hodene? Hvordan finne unge talenter som vil bridra til å utvikle bedriften videre? Hvordan legge forholdene til rette for dem?

Ny i nord

Hver dag går 85 ansatte over dørstokken til den massive hjørnesteinsbedriften i Vesterålen. Noen er lokale travere som har fulgt bedriften fra dag én. Andre er hanket inn fra andre andre deler av vårt landstrakte land.

Fabrikken rager i været på lik linje som fjellene den er omgitt av, og er minst like bunnsolid. Omsetninga har økt fra null til 5,4 milliarder kroner siden den spede starten på midten av 80-tallet.

Jeg kan fremdeles ikke tro at jeg fikk denne jobben, rett fra skolebenken til øverste hylle!

Prosessingeniør Ellinor Wiker

Ellinor husker første dag hun kom på jobb som om det var i går. Hun gikk seg bort i de uendelige gangene, krikene og krokene av fabrikken. Det var så mange knapper, så mange maskiner, så mye informasjon, at hun nesten ble satt ut.

Men hun har tatt det bit for bit, og begynt å tygge. I to år har den nyutdannede prosessingeniøren fått veiledning og opplæring hos BioMar. Ennå har hun mye å lære, men det er ei investering begge parter gjør med største fryd.

Ellinor kan fremdeles ikke tro at hun faktisk har landet denne jobben.

Blåtimen: Prosessingeniør Ellinor Wiker i BioMar.

Da hun var videre til tredje runde, føltes det uvirkelig som en Idol-audition, bare mye mer seriøst. Mye mer pondus. Skulle hun virkelig gå rett fra skolebenken og til en jobb på øverste hylle? Da hun ankom med flyttelasset sitt 68 grader nord, skjønte hun at ja, dette skjer faktisk.

Fikk du noen overraskelser da du flyttet nordover?

– Ja, det som overrasket meg mest var hvor lett det var å komme i kontakt med folk. Folket her er laid-backe og lett å prate med, sier hun.

Ellinor hadde ei slags dragning nordover, og søkte på det hun fant av relevante jobber.

– Jeg har jo bodd i Harstad, men det husker jeg faktisk ikke, hehe.

Hun var bare et par år da de flyttet sørover til Asker, men foreldrene har snakket om Nord-Norge med stjerner i øynene i all ettertid. Familien bevegde seg videre til Bergen, og etter hvert søkte Ellinor seg til prosessingeniør-studier i Trondheim. Hun ville nordover etter utdannelsen, og søkte på jobber uten altfor store forhåpninger. Nå er hun en av de yngste i bedriften, men samtidig en av dem som har mest ansvar.

Ung veteran

Praten går lett over en kopp kaffe hos BioMar i Vesterålen.

– Det var litt overveldende i starten, men fantastisk spennende, sier hun.

Etter to år, oppdager hun stadig nye ting å sette seg inn i. Stadig nye hjørner av innsiden av den massive fabrikken, ny mekanikk, nye sider ved produksjonen.

Nøyaktig like gamle Jostein (28) er allerede nesten for veteran å regne. Jostein har jobbet her siden han var 18 år, og i dag sitter han i cockpiten og overvåker produksjonen, som driftsleder.

– Da jeg først startet, var det overveldende mye å sette seg inn i. Men etterhvert som jeg kom inn i det, kjente jeg at det var all right, sier Jostein.

Nå vet de at de må ha på signalfargede klær og bruke rett inngang for ikke å få et ublidt møte med truckene som går i skytseltrafikk på lageret. Hun vet noe om den hårfine balansen av komponentene i fiskefôret. På mange måter putter de hele verden i en pellet.

De har solsikkemel, algemel, soya, maisgluten, guarmel, krill høstet i antarktis og hvete som binder det hele sammen.

– Vi er avhengig av råvarer fra mange deler av verden. Å sette disse sammen riktig, er en kunst vi fremdeles lærer oss, sier hun.

Onboarding

1200 tonn fôr sendes per døgn ut fra fabrikken til BioMar på Myre i Øksnes.

BioMar er i dag en av verdens aller største produsenter av fôr til oppdrett. De har forsket seg fram til forskjellige stoffer med mel og olje, og funnet en trylleformel for å gjøre om én kilo fôr til én kilo laks.

– Tradisjonelt blir omega 3 hentet fra fisk. Nå har vi begynt å benytte oss av alger. Det er et stort sprang, forteller de.

Det kan kanskje høres rart ut, men for ledelsen i BioMar er noe av det viktigste at Ellinor trives.

– Vi strekker oss langt for å få de rette kandidatene hit. Prosessingeniører er utvilsomt en god utdannelse å få inn i systemet vårt. Ellinor har vært her i to år nå, og er fremdeles midt i prosessen med å bli kjørt inn i drifta, sier fabrikksjef Arne Vilmar Larsen.

– Vi investerer i folk. Den rekrutteringa og on-boardingene, legge til rette for at de blir værende er en veldig kostbar affære. Om vi ikke tar godt vare på Ellinor, rykker vi tilbake til start, og risikerer å hele tiden produsere talenter som andre får overta, sier Skjalg Steiro.

– Det var nesten overveldende mye å sette seg inn i i starten, desto mer spennende er det å få dreisen på det, sier Jostein og Ellinor,
to av de siste tilskuddene til crewet på 90 mennesker som jobber på BioMar på Myre.

– Det er jo noe med å skaffe jobb for to også. Nå var heldigvis parteren til Ellinor lærer og fikk seg jobb momentant. Hadde han hatt en annen utdannelse, ville vi engasjert oss for å skaffe ham en annen relevant jobb, sier Skjalg.

Personalsjef Skjalg tenker at balansen mellom å bryne seg og å ta munnen for full er hårfin, men at de nye ansatte har hatt en imponærende læringskurve. Selv har Skjalg vært en del av BioMar siden 2010.

– Jeg tror det knapt finnes en mer spennende bedrift å være i i Vesterålen. Ikke minst er det en spennende næring. Sluttproduktet i denne linja er mat, og ærneringsmessig riktig mat er viktigere og viktigere. Vi bidrar indirekte til matvareproduksjonen, og vi er et selskap som har et eventyr av en historie. Vi er veldig stolt og prøver å gjøre oss fortjent til posisjonen vi har hver eneste dag, sier Skjalg.

– Da jeg startet, var ikke fiskefôr noe særlig sexy. Hvis du spør unge mennesker i dag, ser mange på laksenæringa som veldig interessant.

Produksjonssjef Arne Vilmar Larsen

– BioMar er et lokomotiv som tar ansvar, rekrutterer og bygger opp. Da jeg startet, var ikke fiskefôr noe særlig sexy. Hvis du spør unge mennesker i dag, ser mange på laksenæringa som veldig interessant. Her kan man virkelig gjøre karriere, sier Arne Vilmar.

Det som også er avgjørende for dem, er å pushe miljømålene videre. Det er ikke til å stikke under en stol at oppdrettsnæringa mottar kritikk på dette feltet. Samtidig er det få andre bransjer som kan vise til like store investeringer i å nå målene. Tre år før tiden har Biomar nådd fire av fem målepunkter (KPIer) for råvarer. Selskapet setter seg derfor enda høyere mål for 2020.

Foran bærekraft-skjema

Mona Boberg Myhre har jobbet i BioMar i hele sitt yrkesaktive liv. Hun tar ingeniør-studiet ved siden av full jobb.

– I dag publiserer Biomar Group sin integrerte bærekraftsrapport. Tre år før tiden har fire av fem KPIer for råvarer nådd 2020-målet. BioMar har besluttet å heve listen ytterligere og har nå satt nye mål for 2020, skriver selskapet i en pressemelding.

BioMars bærekraftsrapport er i tråd med FNs bærekraftige utviklingsmål og gir et nikk til retningslinjene for Global Reporting Initiative. Det ønsker full gjennomsiktighet i Biomars drift.

– Bærekraft i havbruksnæringen begynner med fôr, og i Biomar mener vi det er vårt ansvar å gi våre kunder innovative fôrløsninger med høy ytelse som også reduserer belastningen på miljøet, sier konsernsjef Carlos Diaz i Biomar Group.

I 2015 satte Biomar bærekraftsmål for råvarene og bruk av sertifiserte produkter. Dette inkluderte 100 prosent sertifisering av all soyaprotein, krill og palmeolje og 70 prosent av fiskemelet og fiskeolja. Stikk den!

Nøkkeltall Biomar

  • Omsetning 2017: 5,4 milliarder kroner
  • Antall ansatte som skatter til Vesterålen: 85
  • Selskapsskatt siste 3 år:  103 MNOK (dette tilfaller i sin helhet til stat og ikke kommune)
  • Kjøp av tjenester/produkter fra selskaper i Vesterålen i 2018: 89 MNOK (eks. mva).

Om konsernet

  • BioMar er verdensleder innenfor høy-ytelsesdietter til over 45 forskjellige fiske- og rekearter i mer enn 80 land.
  • BioMar bidrar hvert år til 3,5 milliarder måltider verden over
  • 90 mennesker har sin arbeidsplass ved fabrikkanlegget på Myre, inkludert selskapets produksjonsledelse, administrasjon, økonomi- og logistikk avdeling. I tillegg har selskapet fabrikk og driftsorganisasjon på Karmøy og FoU-avdeling i Trondheim.
  • BioMar ble grunnlagt av en gruppe danske fiskeoppdrettere i 1962, og arven deres er et langsiktig engasjement for å utvikle akvakulturbransjen på en ansvarlig og bærekraftig måte.
  • Hovedfokuset vårt er å hjelpe kundene med å levere sunn og velsmakende sjømat.
  • Dette gjør de ved å utvikle effektive, trygge og næringsrike fôrprodukter med et minst mulig miljøavtrykk.
  • BioMar er delt inn i tre divisjoner: Salmon Division, EMEA og Emerging Markets, og dekker store geografiske regioner over hele verden.
  • BioMar har egne salgs- og produktutviklingsfasiliteter i mange land. I tillegg har de produksjonsanlegg i flere deler av verden, se kartet
  • Ikke bare laks! Leverer fôr til mer enn 45 arter i over 80 land.
  • BioMar Group eies 100 % av det danske industrikonsernet Schouw & Co, som er børsnotert i København.

Vi foreslår å lese...

Les og del innhold om mat, natur, folk og næringsliv i Nord-Norge.

Nordfra.no benytter informasjonskapsler (cookies) for å kontinuerlig forbedre brukeropplevelsen. Vi samler ikke inn, deler, eller lagrer sensitiv informasjon om lesere av magasinet. LUKK Kontakt oss